I 2005 innførte regjeringen krav om at søkere til lærerutdanningen måtte ha minimum tre i norsk og matematikk. Det ga ikke flere søkere fra dem med de høyeste karakterene, viser en ny undersøkelse.  (Foto: Microstock/NTB scanpix)
I 2005 innførte regjeringen krav om at søkere til lærerutdanningen måtte ha minimum tre i norsk og matematikk. Det ga ikke flere søkere fra dem med de høyeste karakterene, viser en ny undersøkelse. (Foto: Microstock/NTB scanpix)

Strengere karakterkrav gir ikke bedre søkere til lærerstudiet

Økte karakterkrav i lærerutdanningen gir ikke nødvendigvis bedre lærere. Skal lærerne være flinke nok, eller skal de først og fremst være mange nok?

Publisert

Krav om karakteren fire i matematikk, på sikt også i norsk, fra videregående skal heve statusen til læreryrket og gjøre lærerne enda bedre. 

Dette er regjeringens ønske gjennom satsingen Lærerløftet, som altså innebærer høyere opptakskrav til lærerutdanningen. 

Dette ble også gjort i 2005, og forskere har nå sett på effekten av karakterkravene. 

Den gangen ble poenggrensen satt til 35, med minimum tre i norsk og matematikk. Målet var blant annet å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for sterke søkere og dermed øke rekrutteringen fra denne gruppen.

Forskere har nå sett om målene er innfridd. 

Ingen flere med beste karakterer

Mari Lande With, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier har forsket på rekrutteringen til læreryrket.  (Foto: HiOA)
Mari Lande With, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier har forsket på rekrutteringen til læreryrket. (Foto: HiOA)

– Karakterkravene fra 2005 ga ingen flere søkere i de beste karaktergruppene. Lærerutdanningen klarte altså ikke å rekruttere flere av de med høyt karaktersnitt fra videregående, sier Mari Lande With. Hun er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier på HiOA og forsker på rekruttering til læreryrket.

Sammen med Arne Mastekaasa, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, har hun sett på hvilken effekt karakterkravene fra 2005 hadde på rekrutteringen blant ulike grupper søkere til lærerutdanningen.

Studien viser at antallet nye studenter i de to øverste karaktergruppene, de som hadde mellom fire og fem og mellom fem og seks, ikke endret seg mellom 2003 og 2008.

Fjerner de svakeste

Innføringen av karakterkravet i 2005 sørget først og fremst for å fjerne de svakeste søkerne. Dette var også et av målene. Det førte til at flere gjennomfører studiet.

– Når vi sammenlikner de som innfridde karakterkravet med de som ikke gjorde det blant studenter som ble tatt opp på lærerutdanning før 2005, så ser vi at de som innfrir karakterkravet har fått litt bedre karakterer. Dette er enda tydeligere blant de som innfrir et krav om fire i norsk og matte. Det ser altså ut til at karakterkrav kan bidra til at det blir utdannet noe færre faglig svake lærere, sier With.

Hun presiserer at selv om frafallet i lærerutdanningen var høyere før inntakskravet, er antallet som blir lærere det samme i disse årene. Dette fordi inntakskravet bidro til at det var færre nye studenter i 2005 enn året før.

– Det å innføre karakterkrav har altså en økonomisk gevinst. Studiestedene slipper å tilby studieplasser til de som uansett ikke kommer til å fullføre, sier With.

– Færre svake studenter kan også ha en positiv effekt på læringsmiljøet. Og kanskje er det bedre å bli avvist ved opptaket enn å bruke flere år på å finne ut at en likevel ikke klarer å fullføre utdanningen. Vi har ikke undersøkt dette i studien vår, presiserer hun.

Rekrutteringsproblemer

Noen positive effekter til tross – medaljen har som kjent en bakside. I dette tilfellet er det utfordringen med å få nok lærere i fremtiden. Økte karakterkrav gir færre muligheten til å bli lærer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 38 000 lærere i 2025.

– Det blir en avveining om vi skal rekruttere mange nok eller flinke nok lærere, sier With.

Flinke nok lærere?

Forskeren påpeker at resultater fra PISA-undersøkelsen viser at norske elever ikke gjør det så bra som vi burde forvente. Norge er blant landene som bruker flest ressurser per elev.

– Det er grunner til å tro at det ikke har vært de mest skoleflinke som har blitt rekruttert til lærerutdanningen de siste årene, sier With.

– Det er uenighet om hvorvidt det er viktig å være god på skolen for å bli en god lærer. Jeg tror det å være faglig sterk er én viktig egenskap for lærere. Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom å være faglig sterk og flink med elever, sier hun.

Lønn og status

With ønsker å finne ut mer om hvilke faktorer som påvirker rekrutteringen til lærerutdanningen.

– Lønn har nok en del å si, men også økonomiske konjunkturer. I perioder med høy arbeidsledighet har søkningen til lærerutdanningen vært høy, for folk søker seg til trygge jobber i offentlig sektor. Det kan også tenkes at økt status vil øke rekrutteringen. Det er mye snakk om status, men er status noe man direkte kan påvirke? spør hun. 

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen argumenterer med at regjeringen øker inntakskravene for å gjøre det mer eksklusivt og attraktivt å bli lærer. Dermed vil også statusen bli høyere, er tanken.

– De ønsker å sende et signal om at ikke hvem som helst får begynne på lærerutdanningen, sier utdanningsforskeren.

Mer kontroll, lavere status

With påpeker at arbeidssituasjonen til lærere har endret seg de senere årene. Andre forskere har pekt på at sterk politisk styring av skolen og reformer på rekke og rad innebærer at myndighetene tar mindre hensyn til lærernes egen kompetanse på feltet.

– Det snakkes så mye om at lærerne ikke er gode nok at det i seg selv, paradoksalt nok, kan føre til at statusen til yrket blir svekket. Politisk kontroll signaliserer ikke akkurat at dette er et høystatusyrke, sier hun. 

Skole, utdanning og læreres kompetanse er et tema som engasjerer mange. For den nåværende regjeringen er dette en uttalt hjertesak.

– Det gjenstår å se hvilken effekt regjeringens tiltak med etterutdanning av lærere og økte karakterkrav har på lang sikt, sier With.

Referanse:

Mari Lande With og Arne Mastekaasa. Karakterer, opptakskrav og lærerrekruttering. I: Kvalitet, kapasitet, relevans. Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning (red. Frølich, Hovdhaugen og Terum). Cappelen Damm Akademisk 2014