(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Kort vei til relevant jobb for lærere og sykepleiere

Veien fra studier til arbeid er kort for de med avlagt profesjonsutdanning.

Publisert

Profesjonsstudium

Studium innen et bestemt fagområde ved høyskole eller universitet som over flere år følger en fastlagt studieplan, og som kvalifiserer for bestemte yrker.

Til profesjonsstudiene hører blant annet farmasi, jus, medisin, odontologi, pedagogikk, psykologi, teologi, veterinærmedisin. Tidligere var disse studiene blant de såkalte embetsstudier, hvor avsluttende eksamen ble kalt embetseksamen (teologisk embetseksamen, juridisk embetseksamen osv.)

(Kilde: Store norske leksikon)

Ni av ti som tar utdanning som kvalifiserer dem for bestemte yrker, såkalt profesjonsutdanning, får jobb rett etter fullført utdanning. Og de fleste nyutdannede profesjonsutøvere befinner seg i relevante yrker.

Aller best ut kommer velferdsstatens mest etterspurte arbeidskraft: sykepleiere, lærere og førskolelærere.

– Bildet er generelt lyst når det gjelder integrasjon i jobbmarkedet. Uteksaminerte studenter får relevant jobb i forhold til utdanningen de har tatt, sier Andreea Ioana Alecu ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Senteret har utarbeidet en rapport basert på tallene de har hentet fra StudData, en database over profesjonsutdanningene og overgangen til arbeidslivet. Rapporten tar for seg nyutdannede høgskolestudenter med bachelorgrad.

Hovedfokus i rapporten er velferdsprofesjonene i offentlig sektor, men bildet er ganske likt for ingeniører, som tradisjonelt jobber i konkurranseutsatte sektorer.

Stort behov

– De fleste uteksaminerte studenter bruker mellom ett og to år på å få en stilling innenfor kjerneområdet. Dette er mest tydelig for ingeniører, sier Alecu.

Blant lærere, førskolelærere og sykepleiere er det litt flere som går rett ut i en stilling innen kjerneområdet eller annet relevant arbeid det første året.

– For de fleste av gruppene stiger denne andelen året etter. For sykepleiere gjelder det nesten 90 prosent året etter endt utdanning, mens det for lærere er det litt over 90 prosent som er i undervisningsyrker, sier Alecu.

– Dette kan tyde på at arbeidsmarkedet har behov for denne kompetansen, samtidig som koblingen mellom profesjonsutdanning og jobb fungerer godt, sier hun.

I relevante jobber

Rapporten skiller mellom ansatte i det som betegnes som utdanningens kjerneområde, annet relevant arbeid og arbeid som anses for ikke relevant for utdanningen.

For sykepleiere regnes for eksempel arbeid i helsesektoren som kjerneområdet. Arbeid utenfor pleie- og omsorgssektoren regnes som ikke relevant.

– Fysioterapeuter følger ganske tett etter sykepleiere og lærere, med cirka 85 prosent som er sysselsatt innenfor kjerneområdet og andre relevante yrker.

– For bygningsingeniører, sosionomer og barnevernspedagoger er det litt over 80 prosent av respondentene som er i relevante yrker året etter avlagt grad, sier Alecu.

Selvstendig næringsdrivende

Andreea Ioana Alecu. (Foto: Benjamin A. Ward)
Andreea Ioana Alecu. (Foto: Benjamin A. Ward)

– Journalister er unntaket. Undersøkelsen tyder på at journalister har et tøffere møte med arbeidsmarkedet enn andre grupper, sier hun.

I denne gruppen er det litt under 55 prosent som er i relevante jobber året etter fullført utdanning. Samtidig er det lav arbeidsledighet blant journalister, noe som tyder på at mange enten er selvstendig næringsdrivende eller i videre utdanning.

Andelen selvstendig næringsdrivende varierer blant utdanningsgruppene.

– Andelen er veldig lav blant lærere, sosialarbeidere, og sykepleierne, men også for bygningsingeniører, sier Alecu.

– Blant fysioterapeuter er det derimot en ganske høy andel selvstendig næringsdrivende fra første året etter fullført utdanning. Denne andelen stabiliserer seg på omkring 15 prosent, sier hun.

De fleste i arbeid

Uteksaminerte kandidater fra landets høgskoler har lett for å finne relevant arbeid, og arbeidsledigheten er lav. For eksempel har registrert arbeidsledighet for studenter med avlagt grad i 2007 har vært under to prosent for perioden 2008–2011.

Det er også få som havner utenfor arbeidslivet grunnet uføretrygd og andre offentlige ytelser.

– Den store andelen sysselsatte tyder på at det er stor etterspørsel i markedet etter kompetansen profesjonsutdannede har oppnådd gjennom studiene, sier Alecu.

Referanse:

Alecu: Arbeidsmarkedssituasjon for høyskoleutdannede, HiOA Rapport 2014 nr. 11.