Mer enn åtte av ti ungdomsskoleelever mener at det nye arbeidslivsfaget er det beste faget de har. Også svært mange lærere er fornøyd med hvordan faget fungerer.
Den første underveisrapporteringen tok for seg oppstartsfasen og implementeringene av det nye faget ved de skolene, og viste at det var stor entusiasme for faget blant skolelederne på skolene som var med i forsøksprosjektet.
I denne andre underveisrapporteringen har forskerne sett nærmere på hvordan elevene som har deltatt og lærerne som har undervist i arbeidslivsfaget, opplever dette nye faget på ungdomstrinnet.
Evalueringen skal ferdigstilles gjennom en sluttrapport høsten 2013 etter at elevene er ferdig med arbeidslivsfagets treårige opplæringsløp. Datagrunnlaget som denne rapporten bygger på består av to spørreundersøkelser rettet mot elever og lærere i arbeidslivsfaget, samt en kvalitativ undersøkelse foretatt gjennom skolebesøk på seks av forsøksskolene.
Arbeidslivsfaget skal gi elever som ønsker det større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring.
Skoleåret 2009-2010 startet et pilotprosjekt med fem kommuner og til sammen 16 skoler som ville prøve ut et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Fra skoleåret 2010-2011 ble forsøket utvidet med deltakere fra alle fylker, 133 skoler i 82 kommuner.
På mange skoler er faget blitt utformet som et praktisk opplæringstilbud der elever får jobbe med et variert sett av oppgaver – og der de får øve seg på ferdigheter og kunnskaper som er direkte relevante for arbeidslivet.
– At mange elever opplever det de holder på med i dette faget som mer relevant, interessant og nyttig enn mye av det de lærer i andre fag, tyder på at arbeidslivsfaget kan være ett av svarene på noen av de utfordringene som ungdomstrinnet står overfor, forteller NOVA-forsker Anders Bakken.
Han har ledet arbeidet med evalueringen av arbeidslivsfagets første år.
Erfaringer fra evalueringen etter at elever har deltatt i arbeidslivsfaget gjennom åttende trinn er at faget har gode forutsetninger for å lykkes. Både elever og lærere gir uttrykk for at de er svært fornøyde.
Åtte av ti elever mener at dette er det beste faget de har på skolen, og det store flertallet liker spesielt godt måten det jobbes på. Også lærerne gir uttrykk for en sterk entusiasme for faget, og svært mange er fornøyd med hvordan det har fungert og virket for elevene.
Tilbakemeldingene fra elever og lærere tyder på at skolene som har deltatt i forsøket er i ferd med å oppfylle læreplanens målsetting om at «kunnskap om begreper og arbeidsmetoder og praktisk trening skal bidra til mestring, motivasjon og arbeidsglede» – i alle fall for en god del elever.
Et relevant, interessant og nyttig fag
– Det er særlig den praktiske orienteringen i faget som appellerer så sterkt til ungdommene som har valgt faget, sier Bakken.
Mange av elevene deltar i arbeidslivsfaget nettopp fordi de synes skolen er for teoritung og teoretisk orientert.
– De etterlyser praktiske arbeidsoppgaver og gir sterkt uttrykk for at de ønsker en mer praksisrettet undervisning og mer direkte erfaringer med arbeidslivet, sier Bakken.
Vurdering av faget og elevenes utbytte
Det store flertallet av elevene er også svært fornøyd med det de har opplevd. Så godt som samtlige gir uttrykk for at de trives med arbeidslivsfaget, og det er bare et lite mindretall som sier de kjeder seg.
Evalueringen viser at kontrasten til andre fag er nokså dramatisk. Mens seks av ti er svært godt fornøyd med måten det arbeides på i arbeidslivsfaget, er det kun 13 prosent av elevene som er like godt fornøyd med arbeidsmetodene i matematikk.
Når elevene blir spurt om hva arbeidslivsfaget har ført til, har de først og fremst blitt bedre til å arbeide med praktiske ting. Noen mener at de også har blitt flinkere til å lese og regne, men flertallet gir ikke uttrykk for at faget har hatt slike virkninger.
Elevene på arbeidslivsfaget har i gjennomsnitt dårligere skolekarakterer enn elever som velger fremmedspråk eller fordypning og to av tre elever på faget er gutter.
Annonse
Motiverte lærere
Anders Bakken. (Foto: NOVA) (Foto: Nova)
Lærerne og elevene er nokså samstemte i vurderingene av fagets arbeidsmetoder.
– Lærerne gir uttrykk for at de trives godt med å undervise i faget, de er spesielt godt fornøyd med innholdet, og det er den praktiske innretningen og tilnærmingen til teori som synes å appellere spesielt sterkt også til mange av lærerne, sier Bakken.
De fleste lærerne mener at faget har blitt godt implementert på skolene.
Lærerne som deltok i forsøket har en sterk motivasjon for å undervise i arbeidslivsfaget. Mange opplever at de har blitt spesielt valgt ut av ledelsen fordi de har særskilte forutsetninger for å lykkes med det nye faget.
To av tre av lærerne på arbeidslivsfaget har praktisk utdanning som er relevant for arbeidslivsfaget, og det store flertallet opplever selv at de har kompetanse til å gjøre en god jobb.
Stor variasjon blant forsøksskolene
Evalueringen viser at det er stor variasjon i hvordan forsøksskolene har organisert og gjennomført opplæringen i arbeidslivsfaget.
Dette gjelder både hvor stor lærertettheten har vært, i hvor stor grad lærerne har fått ekstra ressurser, tid til forberedelser og kursing, samarbeidet med eksterne (videregående skoler og bedrifter) og hvordan skolene har trukket de ulike utdanningsprogrammene fra videregående opplæring inn i arbeidslivsfaget.
– Selv om det er for tidlig å konkludere med hvilke organisatoriske modeller som er mest fruktbare, er det tydelig at elevene er mest fornøyd på de skolene der de i størst grad får jobbet med praktiske oppgaver, sier Bakken.
Spenninger i faget
Selv om det er mye som fungerer bra på de skolene som er med i forsøket, peker forskerne også på flere utfordringer og spenninger i faget.
Annonse
Dette gjelder både fagets status, elevenes ønsker om å få mer erfaringer utenfor skolen (i bedrifter og på videregående), om faget bidrar til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter og økt motivasjon for annet skolearbeid samt utfordringer knyttet til karaktervurdering og eksamen.
I rapporten stiller forskerne også spørsmål om dette er et fag som en del steder kan være bedre tilpasset gutter enn jenter.
Prosjektleder Anders Bakken forteller at det er viktig å være klar over at skolene som er med i evalueringen, har selv valgt å være med.
– Det samme har lærerne og elevene. I dette ligger det en betydelig selvseleksjon, som gjør at bildet av faget kan ha blitt farget mer positivt enn i situasjon der skolene blir pålagt dette faget, sier han.
