Forskere har laget en kalkulator som forteller hvor lønnsomt det kan være å kildesortere forskjellig typer søppel. Det er nemlig rimeligere å levere sortert avfall enn restavfall.

– Målet med avfallskalkulatoren er å inspirere store offentlige organisasjoner og næringsvirksomheter til å kildesortere mer. Fordi det lønner seg, både for lommebok og miljø, sier Ottar Bakås.

Han er forsker ved Sintef som har utviklet kalkulatoren i samarbeid med bedriften Røros Produkter.

Investeringen betaler seg i løpet av få år

Røros Produkter leverer løsninger for kildesortering til private og offentlige virksomheter, men de manglet et verktøy som viste kundene hva de kan spare økonomisk og miljømessig ved å kildesortere.

– Derfor ville vi lage et verktøy som viser effektene ved en slik investering. Ja, det koster litt med nytt avfallssystem, men de fleste får det beløpet igjen allerede i løpet av få år, sier IT- og systemansvarlig i bedriften, Hanne Mari Hindklev.

Det er spesielt viktig at store aktører tar de mest fornuftige avgjørelsene når de skal velge avfallsløsninger, mener hun.

– Et sykehus eller en høgskole som kun leverer restavfall, har potensial til å spare betydelige summer og store mengder CO2, sier Hindklev.

Beregner grovt

Avfallskalkulatoren skal være enkel å ta i bruk.

– Vi har valgt et verktøy med færrest mulige steg, som krever et minimum med input, men som samtidig gir en god indikasjon på hva som lønner seg, sier forsker Ottar Bakås.

I kalkulatoren trenger du derfor bare å velge type bygg, størrelsen på bygget og antall brukere for å teste hva slags effekt det vil ha å begynne å sortere forskjellig type søppel.

– Kalkulatoren tar utgangspunkt i at virksomheten kun leverer restavfall fra før, og estimerer deretter hvor mye man sparer i penger og CO2 på utvidelsen. Dette regnes deretter om til antall flyreiser mellom Trondheim og Oslo for å vise den potensielle miljøgevinsten på en konkret måte, forteller Bakås.

Pant, plast og papp mest lønnsomt

Avfallskalkulatoren kan ikke gjøre nøyaktige beregninger, men et gir et estimat over nytten av å sortere forskjellig type avfall.

– Størst miljøgevinst per tonn avfall er pant fordi panteordningen er så godt håndtert, men også papp og papir, samt plast scorer høyt. Vel å merke om materialene blir gjenvunnet. Her har vi ikke tatt hensyn til geografiske ulikheter med tanke på gjenvinningsgraden lokalt, sier Bakås.

Beregninger forskerne har gjort tyder på at matavfall er det som gir minst mening å kildesortere.

– De fleste kan ikke kildesortere alt. Derfor er det viktig å bevisstgjøre kundene og sette de i stand til å ta gode valg ved å gi informasjon om hva som er både mest og minst gunstig å prioritere, sier Hindklev.

Etterprøvbare beregninger

Avfallskalkulatoren baserer beregningene på tall, blant annet fra en rapport fra Nordisk ministerråd. Videre har forskerne samlet bruksdata og tall fra SSB, avfallsnæringen, rapporteringsorganer, samt kundeerfaringer fra Røros Produkter.

– Ettersom avfallskalkulatoren gjør en del avgrensinger viser den regnestykket slik at det er lett å forstå for brukeren hvordan vi har kommet frem til resultatet. Vi oppgir alle kildene vi har brukt sånn at dette kan etterprøves, sier Bakås.

Kalkulatoren er en del av forskningsprosjektet CustomR, et samarbeid mellom Sintef Digital, Røros Vinduer og Dører, Røros produkter, Røros Metall og Flokk.

Avfallskalkulatoren kan brukes av disse byggtypene

• Undervisningsbygg: Skoler, barnehager, høyskoler og universitet
• Kontorbygg
• Industribygg
• Offentlige steder: flyplass, kulturhus, kinoer, teater butikker og kjøpesenter etc.
• Kalkulatoren er gratis tilgjengelig på nettsidene til Røros Produkter, en bedrift som også selger løsninger for kildesortering.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sintef?

Denne metoden lagrer CO2 og gir bedre avlinger

Kronisk syke fikk god hjelp fra leger via chat og Skype

Torskehoder blir supermat i stedet for søppel