Her er det snakk om alt fra bærplukking og matlaging - til fisketurer og konsertbesøk. I personsentrert demensomsorg er det ikke aktiviteten i seg selv som er helsefremmende, men måten aktiviteten blir tilrettelagt og gjennomført på. (Foto: Colourbox)
Her er det snakk om alt fra bærplukking og matlaging - til fisketurer og konsertbesøk. I personsentrert demensomsorg er det ikke aktiviteten i seg selv som er helsefremmende, men måten aktiviteten blir tilrettelagt og gjennomført på. (Foto: Colourbox)

Aktiviserer demente to ganger i uka

Personbasert demensomsorg går ut på at demente blir tatt med på aktiviteter som de har holdt på med tidligere. Veilederne er folk som har vært ute av arbeidslivet.

Publisert

I dag er tre ulike former for behandling i bruk for demenspasienter:

  • Gjennom medisinbruk forsøker man å reparere eller forsinke utviklingen, eller bare roe ned pasientene.
  • Man kan tilrettelegge best mulig for de demente, for eksempel ved å bruke GPS-utstyr som gjør det mulig å spore pasientene.
  • Den tredje og siste metoden er en forholdsvis ny retning, nemlig personsentrert demensomsorg.

Det er denne siste behandlingen som bedriften Noen AS bygger på. Her står personen med demens i sentrum for utviklingen av tjenesten, i stedet for at tjenesten blir planlagt ut fra de pårørende. 

Forskere ved Sintef står bak metoder og verktøy.

Tidligere interesser og aktiviteter

Grunnleggeren av bedriften Noen AS, Heidi Wang, hadde en ide om å bedre helsen og livskvaliteten til personer med demens ved å tilby dem aktiviteter som de har interesse for og som de har holdt på med tidligere.

Wang har gjennom flere år samarbeidet med NAV og sertifisert jobbsøkere til veiledere og støttespillere for personer med demens.

– Veilederne er folk som har vært ute av arbeidslivet. De kan være uføretrygdet, eller de kan ha kommet tilbake etter ha opplevd kriser. Vi kurser og sertifiserer dem, gir fast ansettelse og lønner dem på oppdragsbasis, forteller Wang.

Les også: Dataspill skal avsløre demens

    Vil finne god match

    Alle som blir veiledere i bedriften Noen AS, blir ledet gjennom en fast prosess og metode. Først får de en ukes kursing før de blir tildelt sin person med demens.

    Deretter setter veileder, pårørende og den demente seg rundt bordet og snakker sammen: Hvem ER den demente? Hvilke interesser og egenskaper har han? Hva jobbet han med tidligere?

    Bedriften legger stor vekt på å finne riktig match mellom veileder og personen med demens, for i etterkant skal veilederen komme på besøk to ganger i uka.

    Et siste punkt i metoden er at de evaluerer prosessen hver tredje måned. Her deltar alle parter. Har sykdommen blitt bedre eller verre? Er livskvaliteten god for den demente? 

    Denne metoden og det IT-baserte støtteverktøyet har forskere ved Sintef laget sammen med blant andre Senter for omsorgsforskning og IT- bedriftene Kantega og Uno IT:

    – Metoden og støtteverktøyet legger et godt grunnlag for persontilpasset veiledning og helsefremmende aktivitetstiltak i hjemmet og nærmiljøet, sier forskningsleder Babak Farshchian ved Sintef.

    Veilederne tilbringer tid med pasienten og tilrettelegger for aktiviteter som er forankret i dagliglivet og ressursene til den de jobber med.

    Slik ser metoden ut, som forskerne kaller KuPA-metoden. Den er en strukturert omsorgsmetode som består av egne steg for opplæring av veileder, kartlegging av person med demens, interaksjon, og evaluering. (Foto: Sintef)
    Slik ser metoden ut, som forskerne kaller KuPA-metoden. Den er en strukturert omsorgsmetode som består av egne steg for opplæring av veileder, kartlegging av person med demens, interaksjon, og evaluering. (Foto: Sintef)

    Plukker bær eller går på konsert

    Aktivitetene det legges opp til, er varierte og foregår i hjemmet eller i nærmiljøet. Det er veilederen som velger og gjennomfører aktiviteter som har betydning for den demente. 

    Her er det snakk om alt fra bærplukking og matlaging, til fisketurer og konsertbesøk. Wang presiserer at det ikke er aktiviteten i seg selv som er helsefremmende, men måten aktiviteten blir tilrettelagt og gjennomført på. For å oppnå resultater blir det anbefalt aktiviteter på et par timer, minimum to ganger i uka.

    Aktiviseringen betyr i tillegg en stor avlastning for pårørende.

    – Personer som har fått tjenesten vår, har opprettholdt livskvaliteten sin. Vi støtter oss ikke på fravær av sykdom, men på en subjektiv opplevelse av hvordan den enkelte har det, sier Wang.

    Støttet av forskning

    Heidi Wang har i alle år støttet seg på forskning og forskningsprosjekter for å videreutvikle bedriften.

    – Pårørende har hele veien ment at de har sett bedre livskvalitet og bedret helsetilstand hos den demente. En slik endring har jeg hatt behov for å dokumentere for å forstå hva som virker og for å planlegge aktiviteter framover. Gjennom brukerstyrt innovasjon har vi nå endelig fått utviklet et IKT-verktøy som er tilpasset veilederens behov, forteller Wang. 

    – I den web-baserte løsningen kan veilederen oppsummere og evaluere samværet, planlegge nye aktiviteter, utveksle erfaring og ikke minst visualisere pasientenes utvikling.

    Babak Farshchian ved Sintef forteller at forskergruppen også har vært med på å lage undervisningsmateriellet som brukes når veiledere sertifiseres.

    – Ett av målene med forskningsprosjektet er å vise at denne formen for demensomsorg er gjennomførbar og lønnsom, også innenfor begrensede budsjetter i en kommune, sier han.

    Referanse: 

    Thomassen, H. E. og Farshchian, B.: A technology-enhanced service for person-centered dementia care: Preliminary results from a field trial. Konferansepaper fra PETRA i Corfu, Hellas. ACM Press. 2016.