Fiskegarn har lang levetid og gjør derfor stor skade på livet i havet når de kommer på avveie. Det finnes eksempler på at tapte garn har stått og fisket i opptil 30 år.

Spøkelsesfiske tar også hvert år livet av tusenvis av hummer og krabber på grunn av tapte teiner – eller teiner som glemmes.

Det var imidlertid et sylskarpt undervannsfoto av en uheldig havskilpadde, fullstendig innviklet i grønt fiskegarn som fikk Sintef-forsker og nå gründer Tone Berg til å grøsse – og ta fatt i problemet.

– Jeg tenkte at om noen kan bidra her, så er det mitt institutt som utvikler all verdens sensorer og duppeditter, sier Berg, som jobber som akustikkforsker ved Sintef digital.

For hva om disse garnene, teinene og de andre fiskeredskapene kan merkes på en måte som gjorde det enkelt å finne dem igjen? For dette er ikke bare en miljøtrussel - tap av utstyr har også en betydelig kostnad for fiskerne, på toppen av den tapte fangsten.

Angrep problemet med «gjerrige» lydbølger

Etter noen raske søk på nettet om problemets omfang og eksisterende teknologi for elektronisk merking av gjenstander i vann, ble det klart at forskeren hadde avdekket et mulig marked for helt ny teknologi.

Løsningen som finnes i dag for å sende signaler under vann, er såkalte transpondere. Problemet med disse er at de er relativt dyre, og de krever mye strøm – altså batterier.

– Batterier har kort levetid, noe som kan skape et ekstra miljøproblem dersom de ikke blir plukket opp. Med andre ord egner ikke dagens transpondere seg til merking av fiskegarn. Men jeg funderte på om vi kunne lage et billigere alternativ, som ikke trengte strøm i samme grad, sier forskeren.

Sammen med kollegene Tonni Franke Johansen og Odd Trandem satte hun i gang idéarbeidet. Og etter hvert hadde forskerne med erfaring fra undervannsakustikk, medisinsk teknikk og modemsystemer, en mulig løsning klar.

ID-kort for fiskegarn

Signalenheten forskerteamet har utviklet, reflekterer signalet fra en tag som de fester til et objekt, for eksempel et fiskegarn. Omtrent som når du holder et nøkkelkort foran en dørlås: Dørlåsen sender et signal til nøkkelkortet, som reflekterer signalet tilbake, samtidig som refleksjonen inneholder en kode som forteller nøkkellåsen hvilket kort som svarer.

Bergs forskerkollega og medgründer Odd Trandem forklarer:

Les også:

Lager selvoppløsende fiskegarn

– Vår tag virker litt på samme måte. Den forandrer refleksjonen av det akustiske signalet etter et bestemt mønster, slik at man kan skille denne refleksjonen fra andre objekter under vann, og i tillegg lese av en ID. Den bruker ikke energi på å sende ut et eget signal, og kan derfor leve lenge på et veldig lite batteri.

Nylig gjennomførte forskerteamet flere tester i vannet på Blaklidammen i Trondheim, og kunne fornøyd konstatere at alt virket som det skulle.

Bruker lydimpulser som signalspråk

Den lille dingsen har fått navnet PingMe fordi den baserer seg på lydimpulser. Å sende lydsignaler under vann kalles nemlig å pinge, opplyser Tone Berg.

Senderen kan operere i en radius på 500 meter og er laget slik at det skal være mulig å identifisere redskapet som er merket. I tillegg blir det også mulig å angi en posisjon for hvor det merkede fiskeredskapet befinner seg.

– Det har vist seg å åpne for bruksmuligheter vi ikke hadde tenkt på i utgangspunktet, sier forskeren.

Da hun og kollegene var i kontakt med fiskere som jobber i Canada, viste det seg at flere var interessert i å merke redskapene sine med denne typen teknologi, i stedet for å bruke blåser. Årsaken til det er at konkurransen er skarp, og at mange ikke ønsker å signalisere hvor de beste fiskeplassene ligger med å merke utstyret med blåser.

Blir business

Ifølge forskeren er teknologien mulig å utnytte aktivt under fiske. Den må da kommunisere med sonar/ekkoloddet om bord, noe som åpner for bedre styring og overvåking av redskaper som flyter i vann.

Etter videreutvikling av teknologien gjennom Forskningsrådets FORNY-program, er forskerne nå tatt under vingen til investeringsfondet Sintef Venture V. Selskapet får navnet Ocean Space Acoustics AS.

– Vi satser på å ta teknologien ut i markedet, og fiskeribransjen er en start. Men vi ser flere bruksmuligheter, blant annet i offshore-virksomhet, sier Berg, som har ut patent sammen med forskerkollegene som står bak ideen.