Et nordisk perspektiv er helt avgjørende, ifølge partnerne i Nordplus-nettverket «Nordnatur».

– Forvaltningsregimene er svært ulike fra land til land i Norden, noe som gir grobunn for konflikter. Bedre samkjøring trengs, sier Barbara Zimmermann.

Hun er foreleser og internasjonal koordinator ved Høgskolen i Hedmark (HiHm).

Zimmermann mener at ulven godt illustrerer behovet for et mer overordnet nordisk perspektiv i naturforvaltningen.

Ulven trues

– Dagens ulvestamme i Skandinavia har liten genetisk variasjon, så vi må sikre innvandring fra Russland og Finland. Dyrene må da krysse gjennom tamreinområder i Finland, Sverige og Norge, uten å bli skutt.

– Vi trenger en nordisk forvaltningsplan for å ivareta ulven og det biologiske mangfoldet. Vi trenger åpne grenser innenfor forvaltningen, understreker Zimmermann.

Åpnere grenser innenfor forvaltningen er ideen bak Nordplus-nettverket «Nordnatur», som består av 13 høyere utdanningsinstitusjoner fra samtlige åtte nordiske og baltiske land.

– Visjonen vår er å utdanne framtidige naturforvaltere som tenker nordisk, ikke nasjonalt eller regionalt, sier Barbara Zimmermann.

Jobber i kryssilden

«Nordnatur»-nettverket utvikler og organiserer en rekke kurs, deriblant et årlig kurs i konflikt og konflikthåndtering.

Konfliktene er mange, og ofte sammensatte. Snøscootere og firhjulinger i utmark utgjør en stor påkjenning på naturen. Kan dette reguleres, og i så fall: Hvordan?

Rovdyr versus husdyr er en velkjent forvaltningskonflikt, som også vannkraft versus fiske, kulturminner versus skogbruk.

– Studentene våre skal kartlegge: Hvem er involvert og hva er deres interesser? Hva er de mulige løsningene? Som utdannede naturforvaltere skal de siden ut og jobbe i nettopp denne kryssilden, påpeker Zimmermann.

Gir faglig løft

Å jobbe overnasjonalt gir læring på mange plan, er Zimmermanns vurdering. Man blir direkte kjent med naturforholdene i de ulike landene, ved ekskursjoner med faglige innlegg.

Man lærer de andre landenes naturforvaltning å kjenne. Man blir inspirert av å studere hvordan nordiske kolleger bygger opp studieløp og driver undervisning.

Innenfor nettverket reiser ansatte reiser på kryss og tvers som gjesteforelesere, noe som gir stor faglig merverdi, ifølge Zimmermann.

Å få med de baltiske landene har vært spesielt interessant, forteller hun. På et nettverksmøte innså de baltiske partnerne at det er fint lite baltisk samordning innen naturforvaltning.

Nå har Latvia og Litauen sammen søkt om midler til et kurs om forvaltning av verneområder.

– De kan altså bruke dette nordisk-baltiske nettverket til å lære mer om hverandre og samkjøre forvaltningen bedre, og det trengs, sier Barbara Zimmermann.