De siste 20 årene har boligprisene i Norge økt.

En konsekvens av denne utviklingen er at huseierne har blitt rikere mens terskelen for å etablere seg på boligmarkedet har blitt høyere.

‒ På mange måter har utviklingen på boligmarkedet ført til større økonomisk ulikhet mellom generasjonene, og det er nok dette som har dominert den offentlige debatten, forteller Lars Gulbrandsen, som sammen med Hans Christian Sandlie har publisert en artikkel i tidsskriftet Critical Housing Analyses.

Bruker ikke pengene på seg selv

‒ Det er riktig at de høye boligprisene gjør det vanskelig for mange unge å etablere seg på boligmarkedet. Samtidig har formuen til middelaldrende og eldre økt som følge av verdistigningen på bolig, sier Gulbrandsen.

Ifølge forskeren er det ikke slik mange hevder, at eldre bruker pengene på seg selv, når de får bedre råd.

Kombinasjonen av gode pensjonsordninger, økt boligformue og det at huseiere i dag kan realisere disse verdiene gjennom bankenes tilbud av fleksible rammelån, har åpnet for at foreldrene i større grad enn tidligere kan hjelpe barna.

Det norske boligparadokset

Det har nesten vært en dobling av andelen unge under 40 år som har mottatt økonomisk hjelp fra familien sin i forbindelse med huskjøp i perioden 2008 til 2013.

Tabellen under viser denne utviklingen:

‒ Dette er en tendens som synes å stå seg, og som på mange måter bidrar til å befeste og styrke båndene mellom unge og gamle innenfor familiene, sier forskeren.

I Norge har det lenge vært tverrpolitisk enighet om at det å eie sin egen bolig er et viktig virkemiddel i kampen mot fattigdom og for å utjevne sosial forskjell.

Likevel er det ifølge Nova-forskerne et paradoks at denne politikken også kan ha bidratt til økt ulikhet – særlig innenfor samme generasjon.

Referanse:

Gulbrandsen.L., Sandlie.H.C.: Housing Market and Family Relations in the Welfare State. Critical Housing Analysis, Vol. 2, Issue 1, 2015.