Dårligere psykisk helse hos eldre førstegangsfødende

Eldre kvinner har mer depressive symptomer i forbindelse med første fødsel enn yngre kvinner.

Publisert
Ny forskning ved Høgskolen i Bergen knuser myten om at den modne mor er bedre rustet. (Foto: iStockphoto)
Ny forskning ved Høgskolen i Bergen knuser myten om at den modne mor er bedre rustet. (Foto: iStockphoto)

Gjennomsnittsalderen for å få barn har økt kraftig i store deler av den vestlige verden. Men det er gunstig å få barn før man blir eldre, skal en tro ny forskning ved Høgskolen i Bergen.

Forskningen viser at depresjonssymptomene øker hos førstegangsfødende i alderen 32 år og oppover. Mødrene sitter også igjen med mer negative opplevelser etter fødselen.

Prosjektet tar utgangspunkt i Den norske mor og barn-studien. I den pågående undersøkelsen har omlag 20 000 førstegangsfødende kvinner svart på spørreskjema gjennom svangerskapet og i ettertid av fødselen.

Økt gjennomsnittsalder og lavere befolkningsvekst

– Den stigende gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er et internasjonalt samfunnsproblem som går utover befolkningsveksten i den vestlige del av verden.

– Vi har tidligere vært klar over at økende alder når man blir mor for første gang øker sjansen for medisinske komplikasjoner for både mor og barn.

– Nå viser det seg også å ha betydning for mors psykiske helse, stadfester stipendiat og høgskolelektor Vigdis Aasheim ved Jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

Et sent førstefødt barn kan også være en indikator for at barnet blir enebarn. Mens snittet for første fødsel lå på 23 år på 1970-tallet, er gjennomsnittskvinnen nå fylt 28 år når hun får sitt første barn i Norge.

Aasheim er nær ved å avslutte sitt doktorgradsarbeid som studerer sammenhengen mellom økende alder hos førstegangsfødende og forekomst av depressive symptomer, fødselsopplevelser og livskvalitet.

– Det er viktig å understreke at det er kvinner som har hatt depresjonsproblemer tidligere som ligger i faresonen for å utvikle angst og depresjon, ikke friske kvinner, forklarer stipendiaten.

Modne mødre ikke bedre rustet

Medisinske komplikasjoner og fysiske problemer ved å føde barn i senere alder har fått mye oppmerksomhet innen forskning.

De psykologiske og sosiale aspektene er det derimot forsket lite på. Området er likevel, og kanskje nettopp derfor, preget av «synsing» og myter.

– Tradisjonelt har man trodd at modenheten som kommer med økende alder er gunstig både for kvinnens og barnets helse, men dette ser ikke ut til å være tilfelle, påpeker Aasheim.

Funnene gir derimot grunnlag for å påstå at å utsette fødsel kan ha negativ innvirkning på den psykososiale helsen til mødrene, og kanskje også for barna i neste omgang. Dermed sprekker myten om at den modne mor har bedre psykisk helse enn den yngre.

Negative fødselsopplevelser

Vigdis Aasheim. (Foto: Maria Gabriela Fehr Johansen)
Vigdis Aasheim. (Foto: Maria Gabriela Fehr Johansen)

Forskningsprosjektet viser at eldre kvinner også er mer tilbøyelige til å rapportere om negative fødselsopplevelser.

– Kvinnene i gruppen 32 år og oppover viste seg å ha noe mer negative fødselsopplevelser enn de forventet, og utrykte også mer uro under svangerskapet.

– Det interessante er at aldersforskjellen ikke kom til syne blant de som hadde fødsler med komplikasjoner, men blant kvinner med normale fødsler, forteller Aasheim.

Hun mener dette kan forklares med at eldre kvinner er mer informert om fødselen og eventuelle komplikasjoner som kan dukke opp.

– Hvordan en opplever fødselen er et viktig aspekt. En vanskelig fødselsopplevelse kan gi traumer som en tar med seg senere i livet, sier høgskolelektoren.

Et biologisk og psykologisk paradoks 

Fruktbarheten til kvinner kan sies å være på topp i alderen 18 til 30. Etter dette begynner kurven å synke.

– Derfor er det et paradoks at vi utsetter å få barn når fruktbarheten er på vei nedover. Hvorfor skal ikke kvinner føde når de er mest egnet for det? spør Aasheim, som mener mange kvinner ikke er klar over den reduserte sjansen for å bli gravid i trettiårsalderen.

Ifølge forskeren er dette et samfunnsproblem som har kommet med blant annet likestilling, prevensjon og utdannings- og karrieremuligheter i senere tid.

– Samfunnet legger til rette for at yngre skal ta utdanning framfor å bringe frem barn, blant annet ved å foreslå gratis prevensjon. På den andre siden bruker reproduksjonsteknologien masse ressurser på å hjelpe eldre par med å få barn fordi de i mange tilfeller ikke lenger er fruktbare, sier hun.

– Myndighetene burde gripe fatt i dette. For å unngå at kvinner utsetter å bli mor kan man for eksempel gjøre det like lønnsomt å få barn under studier som når man har jobb, avslutter Aasheim.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer