Møteplasser og estetikk har betydning for livskvalitet. (Foto: HINT)
Det er sju sentrale dimensjoner ved stedsutvikling: infrastruktur, møteplasser, aktiviteter, estetikk, bosetting, næringsliv og offentlige utviklingsaktører. Det er samvirke mellom disse forholdene som skaper effekter. Men stedsutvikling tar tid, og det kan gå flere tiår før virkningene kommer.
- Infrastruktur skaper plattformen og aktiviteter synliggjør mulighetene, forteller seniorforsker Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling.
Hun er en av forfatterne bak en rapport som studerer effektene av Nord-Trøndelag fylkeskommunes innsats knyttet til stedsutvikling.
Hun skriver at myndighetene og næringslivet har roller som initiativtakere og skapere av de langsiktige varige verdiene for stedet. Men myndighetenes tilretteleggende tiltak er viktige fordi de gir en dominoeffekt.
- Sentrale ordninger skaper initiativet, kommunene løfter utfordringene, næringslivet tar muligheten, og etter hvert gir dette innbyggerne framtidstro.
Mobilisering for stedsutvikling skjer i form av konkrete aktiviteter, med kortsiktige resultater.
Forskerne Martrete Haugum og Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling, har sett på om offentlige penger til stedsutvikling har noen effekt. (Foto: Trøndelag forskning & utvikling)
Men ifølge rapporten kan resultatene bidra til langsiktige effekter i form av identitet, bolyst, trivsel, attraktivitet og omdømme. Hvilken langsiktig verdi dette gir for stedet er avhengig av stedets evne til å videreføre mulighetene.
Trege effekter
- Det er viktig å skille mellom aktiviteter, resultater og effekter, sier seniorforsker Espen Carlsson ved Trøndelag Forskning og Utvikling.Han sier de umiddelbare aktivitetene er med på å konkretisere satsingen.
Han forteller videre at det kan være utfordrende å peke på bestemte aktiviteter og tiltak som har ført til en konkret effekt. Det er ofte langt tidsspenn mellom aktivitet, resultater og effekter, og dessuten kan effektene variere med lokale omstendigheter og samfunnets sammensatthet som gjør at det kan være mange forhold som virker inn.
Det er lett å telle bedrifter og innbyggere, men krevende å påvise sammenhenger mellom stedsutvikling og livskvalitet, sier forskerne.
Framtidstro
De store målsettingene med stedsutvikling fra sentrale myndighetene er verdiskaping og livskvalitet.
- Det handler mye om næringsliv, arbeidsplasser og folk, sier Haugum. Infrastruktur – anlegg og systemer – blir stedets ryggrad. Så blir aktivitetene et symbol på muligheter, som igjen gir framtidstro og engasjement både fra næringsliv og innbyggere.
- Det er i alle fall sikkert at hvis det ikke skjer noen ting på et sted, mister man lett framtidstroen og utviklingen blir negative, sier Haugum.
I tillegg skriver forskerne at hvordan det ser ut rundt oss har betydning. De konkluderer med at det virker som om blant annet departementets Tettstedsprogrammet på 2000-tallet har økt bevisstheten om at stedets estetikk påvirker oss.
