Må du opp om natten for å tenne deg en røyk? Tar du deg en liten blås før du går på badet om morgenen? Da kan du være genetisk disponert til å være storrøyker.

– Vi har deltatt i et internasjonalt forskningsprosjekt som viser at enkelte gener på kromosom 15 samsvarer med storrøyking, sier professor Amund Gulsvik, ved Institutt for indremedisin ved UiB.

Gulsvik og kollega professor Per Bakke ved samme institutt bidro med informasjon til et forskningssamarbeidet hvor over 140 000 personers røykevaner ble kartlagt og sammenlignet med spesielle genvarianter.

Tre artikler ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics.

Mulig røykebehandling

Målet med studien har først og fremst vært å finne ut om disse genene fører til større røykeavhengighet. Deretter må forskerne finne ut om det er mulig å fjerne avhengigheten ved hjelp av skreddersydd medisin.

– Det som er spennende med studien er at den kan bidra til å gi en biologisk forklaring på røykesug. Dette kan i neste omgang lede til medikamenter som kan fjerne røykeavhengighet, sier Bakke.

Røyking er i verdenseliten som årsak til sykdom og død. Men det ikke meningen at eventuell behandling skal erstatte preventive metoder og kampanjer mot røyking.

– Det kan være snakk om et ekstra hjelpemiddel for de som allerede er storrøykere, sier Gulsvik.

I tillegg til røykeavhengighet har de samme genene vært assosiert med utvikling av lungekreft og kols.

– De som mest røykeavhengige, kan dermed tenkes å ha størst grunn til å kutte ut røyken, sier Bakke.

Enormt genmateriale

I undersøkelsene gikk forskerne ut fra at det forekommer et såkalt dose- og responsforhold ved røyking. Det vil si at avhengighet og sigarettforbruk henger sammen. Storrøyking ble definert som å røyke mer over tjue sigaretter til dagen.

Røykernes vaner ble avslørt ved hjelp av spørreskjema. Svarene ble sammenlignet med en omfattende kartlegging av deres gener i en såkalt helgenomanalyse.

I en helgenomanalyse studerer forskerne alle kromosomene og ser om det er noen genetiske variasjoner som kan assosieres med en bestemt atferd eller sykdom. DNA-molekyler trekkes ut fra blodcellenes kjerne og analyseres.

For å identifisere røykegener, skannet forskerne gjennom cirka 500 000 genvariasjoner (enkeltbasevarianter/SNP) for hver av de 140 000 personene som deltar i studien.

Gulsviks og Bakkes bidrag til den internasjonale studien er 2 000 hordalendingers DNA og spørreskjema om kols og røykevaner siden 1985.

– Vår styrke er at vi har en godt beskrevet befolkning. Vi har en svært god kartlegging av når de begynte å røyke, hvor mye de røyker og når de røyker. I tillegg har vi DNA av alle fra blodprøver, sier Gulsvik.

Økte samarbeidskrav

Sammenhengen mellom disse genene og røykesug har vært foreslått i enkeltstående studier tidligere.

– Det nye er at sammenhengen endelig er slått fast i et svært internasjonalt samarbeidsprosjekt, med informasjon om røykere fra flere land, sier Bakke

Han sier at det er et økende krav om at forskningsresultater må fremkomme i flere ulike befolkningsutvalg for å unngå tilfeldigheter Redaktørene for vitenskapelige tidsskrift har også blitt strengere på dette.

– Internasjonalt forskningssamarbeid er en økende trend. Det er slutt på den tiden forskeren kunne sitte på sin egen tue og drive med sitt, forteller Per Bakke.

Referanse:

Liu m.fl.: Meta-analysis and imputation refines the association of 15q25 with smoking quantity, Nature Genetics 42, 436-440 (2010), Published online: 25 April 2010, doi:10.1038/ng.572.