Europas vei mot Mars

Med NASA som partner, skal Europa til Mars. Det første fartøyet drar av gårde i 2016.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

ExoMars-programmet består av to deler. En satellitt og et landingsfartøy reiser i 2016. To rovere drar i 2018. (Illustrasjon: ESA)

Ved slutten av fjoråret ble det endelig bestemt at ESAs ExoMars-program skulle fortsette.

Avgjørelsen legger til rette for to Mars-ekspedisjoner i samarbeid med NASA, en i 2016 og en i 2018.

Usikkerheten om det i det hele tatt ble noen ekspedisjon var stor helt frem til desember i fjor. Men med NASA med på laget, ble kostnadene mer spiselige.

Forslag til instrumenter

Nå legges konkrete planer, og de to romorganisasjonene har bedt om forslag til vitenskapelige instrumenter for satellitten som skal gå i bane rundt Mars for å lete etter metan og andre gasser i planetens atmosfære.

ExoMars består av to ferder, eller “missions” om man vil. Den ene ferden består av en satellitt og et landingsfartøy og skytes opp i 2016.

Det andre oppdraget går ut på å plassere to kjøretøyer, såkalte rovere, på Mars. De skal etter planen sendes av gårde i 2018.

ESA, som Norge er medlem av, skal bruke 850 millioner euro på ExoMars-programmet. Det store vitenskapelige målet er å fastslå om liv har eksistert eller fremdeles finnes på planeten.

Et fartøy som skal forlate Mars med prøver og reise tilbake til jorda igjen, kan se slik ut. (Illustrasjon: ESA)

Tur-retur

Begge ExoMars-ferdene vil prøve å finne disse svarene. ExoMars er også ment å bane vei for en ferd tur-retur Mars i 2020-årene da romfartøyet skal ta med seg jord- og steinprøver tilbake til jorda.

Det første som skal gjøres i ExoMars-programmet, er altså å finne frem til hvilke instrumenter som skal plasseres i fartøyene som skytes opp om seks år.

Hovedfokus for denne ferden er å kartlegge gassene i atmosfæren til Mars, med spesielt fokus på metan.

– Det var ESAs forrige Mars-ferd, Mars Express, som oppdaget at det var metangass i den tynne atmosfæren, som ellers består av mest CO2, forteller Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Vi vet lite om hva som produserer metan på Mars. Om gassen stammer fra biologisk aktivitet eller geologiske og vulkanske prosesser er noe av det aller viktigste som forskerne vil konsentrere seg om.

Metangassen som er oppdaget var konsentrert rundt tre lokasjoner. Men den forsvant mye raskere fra atmosfæren enn forskerne forventet. Det kan derfor tyde på at det finnes destruksjonsmekanismer som er mye kraftigere enn på jorda.

Det kan også tyde på at metan må skapes mye hurtigere på Mars siden gassen ble funnet i så store kvanta.

Telefonsentral

Den ene av roverne har med seg en bakkeradar og en drill som skal ta prøver fra to meter under baken. (Illustrasjon: ESA)

ExoMars-programmet skal i tillegg demonstrere og teste en hel del essensielle teknologier som er nødvendige for fremtidig utforsking av den røde planeten.

– Satellitten som sendes til Mars i 2016 skal også fungere som en slags telefonsentral for senere marsferder, deriblant de to roverne som skal opp i 2018, sier Wahl.

Det er nemlig ingen enkel oppgave å fjernstyre operasjoner på Mars. Planeten er så langt unna at signalene fra jorda bruker mange minutter for å nå frem.

– Til sammenligning bruker radiosignaler bare et sekund fra jorda til månen, sier Wahl.

En av Mars-roverne vil bære med seg et instrument som har vært testet ut på Svalbard.

Dette er en radar som ser geologiske strukturer under bakken, noe som er viktig for at roveren skal finne et godt sted å grave for å ta prøver. Radaren kan også skille mellom vann og is.

ExoMars-roveren blir utstyrt med en drill som skal bore i bakken, ta kjerneprøver ned til 1,5 meters dybde og analysere disse prøvene.

Powered by Labrador CMS