Tidlig kartlegging viktig ved ulykker

Allerede tre uker etter en katastrofe kan man forutsi det langsiktige psykiske utfallet blant de overlevende. Det viser forskning med utgangspunkt i Alexander Kielland-ulykken.

Publisert
Fire av ti overlevende fra Alexander Kielland-ulykken sliter i større eller mindre grad med posttraumatisk stress 27 år etter ulykken. Her stikker pontongene nederst på plattformsøylene opp fra vannet. (Foto: Einar Andersen/Norsk Oljemuseum)
Fire av ti overlevende fra Alexander Kielland-ulykken sliter i større eller mindre grad med posttraumatisk stress 27 år etter ulykken. Her stikker pontongene nederst på plattformsøylene opp fra vannet. (Foto: Einar Andersen/Norsk Oljemuseum)

Fakta

Posttraumatisk stressforstyrrelse er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som innebærer en trussel om alvorlig skade eller død for seg selv eller andre nærstående.

Et viktig kjennetegn er plagsomme, invaderende minner med gjenopplevelse av vonde deler av hendelsen i form av flashbacks og mareritt. Det å unngå aktiviteter og situasjoner som minner en om traumet, er også vanlig. Et tredje kjennetegn er at kroppen er i konstant alarmberedskap og spenning.

 

I år er det 30 år siden Alexander Kielland-riggen gikk rundt på Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

Vinden blåste nesten orkan styrke og bølgene var opptil åtte meter høye. 212 menn var om bord, 123 omkom og et mindretall på 89 overlevde. Av disse var 75 norske.

En forskningsgruppe innen stressmedisinsk psykiatri ved NTNU har fulgt opp de 75 nordmennene og vært i kontakt med dem på ulike tidspunkt. Fra 1985 ble det tatt inn en sammenligningsgruppe med oljearbeidere som også jobbet på Ekofisk-feltet.

De er også blitt fulgt fram til nå.

– Tilsvarende katastrofestudie med en sammenligningsgruppe og så lang observasjonstid finnes ikke i verdenssammenheng for katastrofer, påpeker Are Holen som leder forskningsgruppen.

Ulik utvikling

Mange av arbeiderne var fremdeles igjen inne i selve plattformen da den kantret. Bildet viser boligdelen etter snuoperasjonen. (Foto: Sven Tønnesen/Norsk Oljemuseum)
Mange av arbeiderne var fremdeles igjen inne i selve plattformen da den kantret. Bildet viser boligdelen etter snuoperasjonen. (Foto: Sven Tønnesen/Norsk Oljemuseum)

Ifølge Holen har litt over halvparten av de overlevende ikke hatt nevneverdige psykiske plager etter ulykken. Sett under ett finner forskerne likevel fortsatt noe mer psykiske problemer blant de overlevende.

– Forskjellene jevner seg imidlertid ut over tid, og med årene har plagene blant overlevende nærmet seg plagene i sammenligningsgruppen, forteller Holen.

Men dette gjelder ikke for alle. Forskerne har funnet fire ulike typer forløp hos de overlevende:

For seks av ti forsvant de psykiske plagene i løpet av de første ukene eller månedene. 14 prosent kom seg gradvis over noe lengre tid, i løpet av de første årene. En gruppe på 11 prosent led imidlertid av kronisk posttraumatisk stress gjennom hele perioden på 27 år, og 13 prosent hadde stadige tilbakefall.

Kan styre ressursene

Et viktig funn forskergruppen har gjort, er at resultatene 27 år etter Kielland-ulykken stemmer med kartleggingen de gjorde blant de overlevende allerede kort tid etter ulykken.

– Noen måneder etter ulykken fylte deltagerne ut et spørreskjema vi har utviklet som måler nivåer av posttraumatisk stress. Der oppga de hvordan de hadde hatt det på ulike tidspunkt de første ukene.

– Nå vet vi at endringene i den enkeltes tilstand i denne tidlige perioden gjør det mulig å si noe om hvordan den psykiske helsen vil utvikle seg på sikt, forteller Holen.

Dette funnet viser hvor viktig det er å kartlegge det akutte forløpet, mener han. Blant annet vil det kunne bidra til å målstyre knappe ressurser mot de personene som har størst behov.

– Når en katastrofe inntreffer, er det alltid underskudd på ressurser. Når vi vet at det til sammen er rundt en firedel av de overlevende som i større eller mindre grad vil slite med posttraumatisk stress gjennom livet, bør ressursene settes inn der, mener Holen.

Lenker:

Forskningsrådets program Psykisk Helse (PSYKISKHELSE) Initial Stress Responses in Relation to Outcome After Three Decades, Long-term perspectives on posttraumatic growth in disaster survivors og Reactivation of posttraumatic stress in male disaster survivors: the role of residual symptoms