Tvangslidende får hjelp med ny metode

Har jeg husket å låse døra? Slo jeg av komfyren? De fleste av oss får av og til slike tanker. For noen har dette langt verre følger. Men en ny metode gir håp.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

For 50 000 nordmenn er tvangstankene så omfattende at de gir alvorlige konsekvenser for familieliv, jobb og skolegang.

Enkelte får ikke gjort noe annet enn ritualer, og er desperate etter hjelp. Tvangslidelse er den fjerde vanligste årsaken til at pasienter med psykiske lidelser blir uføre, og gir store kostnader for samfunnet.

For første gang har norske forskere dokumentert at tvangslidelser kan behandles effektivt i en vanlig klinikk av vanlige terapeuter ved hjelp av gruppeterapi. 

Metoden kalles eksponering med responsprevensjon og består i at pasienten utsettes for det han eller hun er redd for – uten at ritualer inngår. Den har hittil ikke vært vanlig her.

Resultater

Tidligere forskning er gjerne utført ved spesialiserte klinikker, og har oftest ikke inkludert folk med flere ulike sykdommer samtidig.

Nå har forsker Åshild Tellefsen Håland ved Sørlandet sykehus sammen med kolleger forsket på effekten av metoden i en vanlig poliklinikk, med et representativt pasientgrunnlag.

– Vi utførte behandling på 50 pasienter med tyvangslidelser. 64 prosent av dem hadde én eller flere andre diagnoser i tillegg.

Etter tre måneder sa cirka 62 prosent at de var betydelig bedre, og etter ett år oppga cirka 50 prosent at de var betydelig bedre. Dette er veldig gode resultater, forteller Håland, som i fjor avla doktorgraden ved NTNU.

Pasientene møttes til gruppeterapi hver uke i 12 uker. Hoveddelen besto i å bli eksponert for det de var redde for.

En person med tvangstanker rundt hygiene og smitte kunne få i oppgave å besøke legevakta eller å berøre toalettskåler eller dørhåndtak, uten å få vaske seg etterpå. De fikk oppfølging etter tre måneder og ett år. Resultatene var svært gode.

– Pasientene sa at det var viktig for dem å møte andre mennesker som sliter med de samme problemene og tabuene. I en gruppe ser pasienten lettere at tvangen ikke er en del av deres personlighet, men noe det går an å gjøre noe med.

– I tillegg kommer gruppepresset – det er ikke gøy å møte opp uten å ha gjort leksa si, forteller Håland.

Alle aldre

Som et resultat av prosjektet har Sørlandet sykehus vært først ute med å sikre at alle pasienter med tvangslidelser i Agder kan få tilgang til terapeuter med spisskompetanse på eksponering og responsprevensjon.

250 pasienter har foreløpig gjennomført gruppebehandling. Alt etter behov kan de også få tilbud om individuell terapi og behandling i sengepost. Konseptet er nylig prøvd ut på ungdommer med deres foreldre i flerfamiliegrupper – med hell.

Håland og kollegaene vil nå undersøke langtidseffekten, spesielt hos dem som ikke fikk resultater i første omgang.