Stadig flere i den vestlige verden rammes av metabolsk syndrom. Det er en fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, som overvekt og høyt insulinnivå.

Hva er forklaringen på den dramatiske økningen i forekomsten av metabolsk syndrom? Både genene våre og miljøfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet spiller en rolle, men forskerne har manglet biter i puslespillet.

– Nå tyder mange studier på at persistente organiske miljøgifter spiller en viktig rolle, sier Jerome Ruzzin, postdoktor ved Universitetet i Bergen.

Fra fettholdig mat

Med finansiering fra Forskningsrådets program for miljøpåvirkning og helse har Ruzzin i flere år forsket på effekten av persistente organiske miljøgifter (POP-er, se faktaboks). Han mener stoffene har langt større innvirkning på helsa vår enn de fleste er klar over.

– Dagens voksne er den første generasjonen som opplever store helsefølger av disse stoffene. Hvis vi ikke tar utfordringene på alvor, er det stor grunn til å være bekymret også for kommende generasjoner, sier han.

Vi mennesker får i oss POP-er gjennom fettholdig mat som meieriprodukter og kjøtt, og spesielt fet fisk. Ruzzins forskning på mus viser blant annet at laksefilet med høyt innhold av POP-er, kan føre til insulinresistens, som er en av hovedårsakene til metabolsk syndrom.

Finnes overalt

I to ferske vitenskapelige artikler roper Ruzzin varsku om POP-enes negative effekt på helsa vår.

– Veldig mange studier viser nå at mennesker med høy konsentrasjon av POP-er i kroppen, utvikler metabolsk syndrom. Vi snakker da om vanlige mennesker som bor i vanlige miljøer, påpeker Ruzzin.

– Dette illustrerer at vi fremdeles eksponeres for altfor høye mengder POP-er og at de kan innebære store helsekonsekvenser, sier han.

Kostholdsendringer er vanlig i behandling av metabolsk syndrom. Foreløpig vet vi for lite om effekten miljøgifter i konkrete matvarer har til å kunne komme med konkrete helseråd, ifølge Ruzzin.

Derfor haster det med å sette i gang flere studier som ser på kombinasjonen av miljøgifter og næringsstoffer i mennesker, mener han.

Farlig cocktail-effekt

I studier har det vist seg at stoffer som er under faregrensen hver for seg, kan få dramatiske effekter når de blandes med andre POP-er eller andre miljøgifter. Denne såkalte cocktail-effekten bekymrer Ruzzin.

Han mener det er behov for et strengere regelverk og matprodusenter som fjerner miljøgifter i langt større grad enn i dag.

– Vi forbrukere burde også få mer informasjon om hva slags kjemikaler vi kan få i oss gjennom maten.

– Grenseverdiene i dag er sannsynligvis for høye, og regelverket må endres, sier Ruzzin.

Misdannede kjønnsorganer

Ifølge dansk forskning kan små mengder av ulike kjemikalier som finnes i alminnelige hverdagsprodukter, ha en cocktaileffekt. Misdannelser av kjønnsorganer kan bli en av konsekvensene.

Forsker Sofie Christiansen ved Danmarks Tekniske Universitet frykter følgene.

– Det er ingen tvil om at samvirkning av ulike hormonforstyrrende stoffer har vært undervurdert, sa hun i forbindelse med en miljøgiftkonferanse i regi av Forskningsrådet og KLIF tidligere i år.

Forskningsrådet mener det er behov for langt mer kunnskap om miljøgifter.

– Det er helt avgjørende for å kunne nå generasjonsmålet om utfasing av helse- og miljøfarlige stoffer innen 2020, sa Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, i forbindelse med miljøgiftkonferansen.

Ruzzin er nå i gang med å studere hva det er som gjør at POP-er har en slik negativ effekt på helsa vår.

– Kunnskap om hvordan miljøgiftene virker i kroppen, vil gjøre det lettere å forebygge og behandle metabolske sykdommer. For eksempel kan det legge grunnlaget for nye medisiner, sier han.

Lenker:

Norges forskningsråd: Hverdagskjemikalier farligere enn antatt og Vil vite mer om nye miljøgifter