Det er mange meninger om læreryrket og til tider steile fronter. Myndighetenes tester og målinger gjør at flere mener læreryrket er i ferd med å miste sin påvirkningskraft på nye studenter.

Mange frykter også at høye karakterkrav for å komme inn på utdanningen vil gi stor mangel på lærere i framtiden.

– Det er mye snakk om at vi må øke statusen til læreryrket, som om det er en faktor vi kan påvirke direkte. Det er det ikke, sier Mari Lande With, som i disse dager disputerer for doktorgraden i profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

– Status er sammensatt. Undersøkelser viser at status er knyttet til en rekke ulike sider ved et yrke, som utdanningens lengde og vanskelighetsgrad, lønnsnivået, prestisje og innflytelse.

Hun har blant annet sett på endringer i rekrutteringen til yrket og på de som faller fra underveis.

With har brukt tall fra Statistisk sentralbyrå som dekker perioden 1975 til 2010.

De fleste blir i yrket

With mener at endringer i status og arbeidsforhold ikke er unikt for læreryrket.

– Endrede arbeidsforhold i form av større inngrep fra myndighetene har påvirket profesjonsutøvere i offentlig sektor generelt og er ikke spesielt for læreryrket, sier hun.

Forskeren var interessert i å se om nye krav til lærere har gjort at de bytter til andre yrker. Men hun fant ikke at dette skjer mer nå enn før. De fleste blir i yrket.

– Hvis lærere har fått dårligere arbeidsforhold, er det ingenting som tyder på at de slutter mer enn tidligere, sier hun.

• Les også: Journalistene hyller egen status

Tjener godt med ekstra utdanning

De fleste vil være enig i at status har sammenheng med lønn. Tjener egentlig lærere dårlig sammenlignet med andre yrkesgrupper?

With har sett på lønna til lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), altså et påbyggingsår på toppen av en universitetsgrad. Hun har sammenlignet lønna til de med samme grad, med eller uten PPU.

– Lærere tjener ikke dårlig, men det kommer an på hvem vi sammenligner med. Det er bare de med mastergrad i realfag som systematisk tjener bedre utenfor læreryrket, sier hun.

– De som har en humaniora-master, tjener like godt eller bedre hvis de tar en PPU og blir lærere, mens samfunnsvitere i snitt oppnår omtrent samme lønnsnivå i og utenfor yrket.

Lite lønnsspenn

Lønna i læreryrket gikk ned fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet.

Nå har den gått litt opp igjen, sammenlignet med hva kandidater fra humaniora og samfunnsfag tjener andre steder. Særlig gjelder det de som bare har en bachelorgrad.

– Det betyr ikke at du tjener det samme om du har en allmennlærerutdanning som hvis du tar en ingeniørutdanning. Sammenlignet med mange andre yrker tjener lærerne dårligere. De har også et lite lønnsspenn. De beste lærerne tjener ikke like mye som de beste ingeniørene, sier hun.

With forteller at det er vanskeligere for ambisiøse lærere å oppnå et høyere lønnsnivå enn andre, mens ansatte i andre yrker i større grad kan bli lønnet etter innsats.

– Det er også slik at de med høyest karakterer fra universitetsutdanningen sjeldnere tar PPU, enn studenter med lavere karaktersnitt. I motsetning til hva man kanskje ville vente, oppnår derfor ikke de med høyest karakterer bedre lønn utenfor læreryrket enn de med lavere karakterer gjør, sier hun.

Få som slutter som lærere

En annen måte å studere status og arbeidsforhold på er å se på hvor mange som slutter i yrket. With har sammenlignet allmennlærere og lærere med PPU.

Hun finner at ti til 15 prosent av utdannede allmennlærere ikke jobber som lærere ti år etter endt utdanning, mens det blant PPU-utdannede er noe flere som velger andre yrker.

Blant begge grupper var det større frafall fra læreryrket på 1980-tallet enn det er i dag.

– Jeg finner en tendens til at lærere utdannet på 1980-tallet oftere gikk til andre yrker enn det som har vært tilfellet både før og senere. En mulig forklaring på dette kan være at det da var et visst læreroverskudd og det var vanskeligere å få fast jobb som lærer. Samtidig var det gode tider på arbeidsmarkedet ellers, sier With.

På 1990-tallet økte andelen lærere som gikk av med tidligpensjon. Dette henger sammen med endringer i pensjonsordninger og er ikke unikt for læreryrket. Det var ikke flere som gikk av med tidligpensjon på 2000-tallet sammenliknet med slutten av 1990-tallet.

• Les også: Risikerer alt for suksess og status

Karakterkrav har liten virkning

Krav til karakterer for å komme inn på lærerutdanningen er et hett tema blant politikere og skoleforskere.

With har undersøkt hva som skjedde med rekrutteringen til yrket forrige gang kravet ble skjerpet, i 2005.

Da ble det satt krav om karakteren tre i matte og norsk, og 3,5 poeng i snitt.

– Et av målene med karakterkravene var at det skulle gjøre det mer attraktivt for de flinkeste å bli lærere. Det målet kan vi ikke si har blitt oppnådd. Men det kan tenkes at det å stille krav om tre eller fire kan påvirke læringsmiljøet på utdanningen, ved at man ikke trenger ta hensyn til de svakeste, sier With.

• Les også: Strengere karakterkrav gir ikke bedre søkere til lærerstudiet

Vanskelig å heve kvaliteten

Hun mener det er vanskelig å si i hvilken grad de nye karakterkravene vil gi lærermangel i framtiden. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser et lite underskudd på allmennlærere og et overskudd på lærere med PPU. Kanskje kan lærere med PPU brukes i barneskolen, spør With.

Hun påpeker at problemene med å rekruttere kvalifiserte lærere er større i noen regioner enn andre.

– Regjeringen ønsker å heve kvaliteten på undervisningen ved å øke kravene til læreres kvalifikasjoner, samtidig risikerer de da for få lærerutdannede. Det kan føre til at skolene bruker flere ufaglærte i skolen og dermed får lavere kvalitet, sier With.

Referanse:

Mari Lande With: Rekruttering til og frafall fra læreryrket 1975-2010. Senter for Profesjonsstudier Høgskolen i Oslo og Akershus. HiOA avhandling nr. 5 2016. Desember 2016. ISBN 978-82-8364-028-1 Sammendrag.