– Vi ønsker at fattige folk skal kunne lage vannpulken av materialer som de har liggende, sier Olav Fåsetbru Kildal.

Han er arkitektstudent ved NTNU og hjernen bak en vannpulk som nå har sett dagens lys gjennom studieemnet Eksperter i team, som alle masterstudenter ved NTNU må ta. Her løser studentene oppgaver i tverrfaglige grupper.

Kildal fikk ideen til vannpulken da han var på Haiti og så barna som hver dag bærer store bøtter med vann på hodet, ofte over lange avstander. Vannbøttene deles ut av bistandsorganisasjoner, og er på 10–14 liter.

Denne daglige tyngden fører til store belastninger på unge bein, muskler og ledd. Ifølge flere bistandsorganisasjoner bruker barn i mange utviklingsland så mye tid på å bære vann at det går på bekostning av utdanning.

Å trekke vannet etter seg ville være mindre belastende, tenkte Kildal.

Gir ideen videre

Da Kildal var på Haiti i påska, tok han turen til søppeldynga for å se om ideen kunne gjennomføres. Etter femten minutter var vannpulken ferdig.

– Etter jordskjelvet ligger masse armeringsjern rundt og slenger. Det kan fint bøyes til en stang. Så brukte jeg lim og noen treklosser til å feste stangen. Et gammelt bildekk fungerer fint som beskyttelse av tanken. Det eneste ankepunktet er lim. Men det går an å lage lim av lokale materialer også, sier Kildal.

Når karakteren er i boks, legger studentene vannpulken på is.

– Vi har for lite ressurser til å følge opp dette arbeidet. Vi har nå plantet ideen, og så får vi se om noen tar den i bruk, sier Kildal.