Det var en stemning preget av sjokk og vantro på New York-børsen da finanskrisen var et faktum tilbake i 2007.  (Foto: Shannon Stapleton, Reuters, NTB scanpix)
Det var en stemning preget av sjokk og vantro på New York-børsen da finanskrisen var et faktum tilbake i 2007. (Foto: Shannon Stapleton, Reuters, NTB scanpix)

Derfor så ikke økonomene finanskrisen komme

Finanskrisen ble også en krise for økonomifaget. Nå kommer historieboken med førstehjelp til dem som vil forstå økonomiske krakk og kriser.  

Publisert

– De økonomiske modellene har til nå ikke fanget opp det som skjer i finansmarkedet. Den rådende holdningen blant økonomer har vært at finansmarkedet er et perfekt selvregulerende marked som ikke kan ta feil, sier Arngrim Hunnes, førsteamanuensis på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder (UiA).

Sammen med professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole har han skrevet boken Krakk og kriser i historisk perspektiv. Forfatterne gir blant annet en detaljert framstilling av 12 nedturer i norsk økonomi og samfunnsliv i perioden fra 1807 og fram til i dag.  

– Hvis jeg skal trekke fram ett hovedpoeng som gjelder for nesten alle kriser, er det at de gjerne oppstår i perioder med lett tilgang til penger og kreditt. Da blir det lettere å få priser som ligger over det som er normalt. I dag ser vi dette oftest i aksjer og boliger. Spekulasjon drives av ønsket om profitt. Når boblen sprekker, kommer prisfallet hurtig og kraftig, sier Hunnes.

Bekymret for renten

– Stor tilgang på penger er en avgjørende faktor for utvikling av økonomiske kriser. Med lett tilgang på penger, går ting lett over styr, sier førsteamanuensis Arngrim Hunnes ved Handelshøyskolen på Universitetet i Agder. (Foto: UiA)
– Stor tilgang på penger er en avgjørende faktor for utvikling av økonomiske kriser. Med lett tilgang på penger, går ting lett over styr, sier førsteamanuensis Arngrim Hunnes ved Handelshøyskolen på Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

– Er norsk økonomi i krise nå?

– Deler av norsk næringsliv har utfordringer, særlig den oljebaserte økonomien. Men det er nok mer snakk om at oljesektoren har omstillingsutfordringer enn at vi står i en økonomisk krise. Oljeprisen er lav, og oljesektoren må drive rimeligere.

– Denne omstillingen er sunn for norsk økonomi, det betyr at ressursene må utnyttes bedre. Vi har fremdeles en todelt økonomi her i landet. Vi har oljeøkonomien og alt det andre, sier Hunnes.

Han tror Norge klarer omstillingen og mener det går bra så lenge folk beholder jobbene sine.

– Jeg er mer bekymret for hva som skjer når renten begynner å krype oppover. Vi er nå i ferd med å tilpasse forbruket vårt til et lavt rentenivå og tar ikke høyde for at renten før eller siden vil øke igjen. Generelt er verdensøkonomien inne i en typisk etterspørselskrise. Vi bruker ikke nok penger for å stimulere økonomien og har fått det vi økonomer kaller japanske tilstander med lav eller ingen vekst i økonomien.

– Årene vi har lagt bak oss har vært ekstremt gode. Konturene vi ser nå, er mer av normalen for årene framover, sier Hunnes.

Mange børser ble halvert under finanskrisen. Oslo Børs falt 64 prosent fra mai til november 2008. Bare én gang tidligere hadde børsen falt mer. Finanskrisen ble likevel moderat for Norges del, blant annet fordi oljeprisene doblet seg fra 2009 til 2010, Norges Bank var aktive med rentenedsettelser, og Finansdepartementet kom med tiltak.

– Norge ble mer tilskuer enn deltaker i denne krisen, sier Hunnes.

Fellestrekk

Økonomiske kriser er ulike, men har også noen utviklingstrekk som går igjen. Hunnes og Grytten oppsummerer likehetene med begreper som «overoppheting», «boble», «krakk» og «krise». Grovt forenklet kan det oversettes med for høy produksjon, for høye priser, stort prisfall og vedvarende økonomisk nedgang.

Hunnes understreker at det kan være krakk uten krise og krise uten børs- eller boligkrakk.

– Det er forskjell på finanskriser og realøkonomisk kriser, og gjeldskriser kan være både private og statlige, sier han.  

Børskrakk og boligkrakk er mest kjent gjennom historien. De fleste krisene i norsk økonomi har sammenheng med internasjonale svingninger. Unntaket er krisen rundt krona og gullverdiene, den såkalte parikrisen midt i 1920-årene.

Ettervirkninger etter finanskrisen

Verdensøkonomien vakler ennå etter finanskrisen fra 2007 til 2010. Først kom den med boligkrakk. Deretter kom børskrakket. En 15-årig vekstperiode var historie. Store og viktige banker i USA kollapset, noe som gav ringvirkninger over hele verden. Krisen viste også at verdensøkonomien er tett integrert og at nedgangen sprer seg fort.

– Mange land tok opp lån for å sprøyte inn i økonomien og berge banker og finansinstitusjoner. Likevel ble finanskrisen den største globale økonomiske krisen i fredstid etter depresjonen i 1930-årene, sier Hunnes.

Finanskrisen var en gjeldskrise i privat sektor, og den ble forsøkt løst ved å stifte gjeld i offentlig sektor. Dermed oppstod en statsfinansiell krise. Det ble vanskelig å få lån, og internasjonal handel og investeringsvolum raste. Produksjon og priser falt. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) gikk de fleste land i verden inn i en resesjon. Særlig Island og Hellas fikk vanskeligheter. Hellas er ennå i krise.

– Den statlige gjeldskrisen fra 2010 er en ny krise, men du kan godt si den er etterdønningene etter finanskrisen, sier Hunnes.

– For ensidig opptatt av modeller

For økonomer verden over var finanskrisen med påfølgende statsgjeldskrise en vekker. Hvorfor hadde ingen økonomer forutsett krisen? Hunnes mener det blant annet kommer av at økonomer de siste 75 årene har vært for ensidig opptatt av matematiske modeller og for lite interessert i å lære av historien.

– Finansmarkedet var ikke en del av økonomenes modeller og ble derfor ikke fanget opp av fagfolkene. Økonomenes matematiske modeller inkluderte ikke hvordan bank- og finansmarkedet fungerte. Dermed ble det umulig å forutsi krakket i finansmarkedet i 2008.

– Alan Greenspan var formann i den amerikanske sentralbanken og er et godt eksempel på en fagøkonom som gikk inn for stadig mindre regulering av finansmarkedene. Han trodde på teorier som nærmest mente at finansmarkedet er et perfekt selvregulerende system, sier Hunnes.

Det hører med til historien at Greenspan i 2008 vedgikk å ha gått inn for tiltak som hadde bidratt til krisen fra 2007.

Hunnes håper boken vil bidra til at historiske perspektiver og moralske vurderinger blir mer vanlig blant økonomene i tiden framover, slik de for eksempel er det hos klassikeren Adam Smith.

– Mitt håp er at kommende generasjoners økonomer bryr seg mer om økonomisk historie og at historikerne bryr seg mer om økonomifaget, sier Hunnes. 

Referanse:

Grytten og Hunnes: Krakk og kriser i historisk perspektiv, Cappelen Damm Akademisk, 2016.