Når børsnoterte selskaper offentliggjør regnskapsinformasjon, gjenspeiles det umiddelbart i aksjekursene. Er regnskapet negativt, faller prisene på selskapets aksjer.
– Ny lovgivning har gitt bedre sammenhengmellom regnskap og reaksjon i markedet, sier professor Kjell H. Knivsflå ved Norges Handelshøyskole (NHH).
En omfattende studie av årsrapporter og aksjekurser over en 40-årsperiode viser ikke overraskende at investorer blir påvirket av regnskapstallene som børsnoterte selskaper offentliggjør.
Tre forskere ved NHH har studert sammenhengen mellom regnskapsinformasjon og prisen på selskapets aksjer fra 1965 til 2004 – sett i lys av de fire viktigste endringene i norsk regnskapslovgivning i perioden.
Norge 1965 til 2004
Konklusjonen er klar, reformene i regnskapslovgivningen har ført til økende verdirelevans. Knivsflå har gjennomført studien sammen med professorene Øystein Gjerde og Frode Sættem.
Forskerne har samlet inn regnskapsdata og aksjekurser og kjørt statistiske analyser for å avdekke en eventuell sammenheng mellom regnskapsinformasjon og aksjekurser, og om reformer i regnskapsloven har påvirket denne sammenhengen.
– Spørsmålet er om investorer reagerer mer etter at reformene i lovgivningen ble innført. Svaret er ja, for å si det enkelt. Verdirelevansen har gått opp over tid og alle disse endringene har vært med å bidra til dette, sier professor Kjell H. Knivsflå, Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.
Kunder og ansatte
Den første endringen skjedde med Regnskapsloven av 1977. Deretter ble det innført en endring i 1984, da en gikk fra skjulte reserver til åpne reserver og fikk en mye riktigere avskrivingstid på anlegg og maskiner.
Den neste reformen kom i 1992, på grunn av skattereformen. Da fikk en regnskapsføring av utsatt skatt i norske regnskaper.
– Av alle reformene i løpet av perioden er det regnskapsloven av 1998 som har bidratt mest til økt verdirelevans, sier professoren, som mener at kunnskap om dette er viktig for flere parter.
Det å vite noe om verdirelevans er viktig for brukerne av regnskapsinformasjon, ikke minst for investorene, men det er også andre som har interesser i finansregnskapet, som eiere og styret, ansatte og kunder og myndighetene som iverksetter nye regnskapsreformer.
Fra investorers ståsted
At verdirelevansen, som kan defineres som samsvaret mellom regnskapet og investorenes verdsettelse, er stigende, skyldes blant annet innovasjoner i norsk regskapsregulering, mener forskerne.
Data fra 1965 fram til 2004 har gitt et unikt bilde av hvordan norsk regnskapslovgivning har hatt innvirkning på verdirelevansen.
– Vi var interessert i om regnskapsinformasjonen som offentliggjøres av børsnoterte selskaper, årsrapportene, er relevant informasjon sett fra investorers ståsted, sier Knivsflå.
– Så et negativt regnskap påvirker investorer, og prisene blir påvirket negativt?
– Ja, hvis en offentliggjør et overraskende dårlig resultat, vil aksjekursene falle. Og et overraskende positivt regnskap vil føre prisene opp. Hvis det var slik at det som ble offentliggjort, ikke var relevant, så ville en ikke måle noen utslag i aksjekursene.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Det er slik vi måler verdirelevansen, eller relevansen av regnskapsinformasjon for investorer.
Balanse versus resultat
Internasjonalt har flere tilsvarende studier funnet at verdirelevansen til resultatet har gått ned av ulike grunner, forteller Knivsflå.
– Noe av det som skiller norsk regnskap i perioden 1965-2004 fra regnskap i en rekke andre land, er vårt sterke fokus på resultatet, som viser den økonomiske prestasjonen. Internasjonalt er det en sterkere balanseorientering og resultatet blir da mer sekundært.
Det fokus Norge har hatt på at resultatet skal være verdirelevant, mener Knivsflå ser ut til å ha bidratt positivt. Og loven fra 1998 var veldig resultatorientert gjennom å legge stor vekt på sammenstillingsprinsippet.
– Men vi har ikke grunnlag for å si at den totale verdirelevansen har styrket seg i Norge og gått ned internasjonalt.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Bobler og verdirelevans
– Hva med IT-boblen fra slutten av 1990-tallet? Ville ikke optimismen knyttet til IT-sektoren være så sterk at selv svært negative tall ikke ville slå ut de positive forventningen hos investorene?
– I denne studien kontrollerer vi for faktorer som påvirker verdirelevansen, og som ikke har noe med regnskapsregulering å gjøre, for eksempel variasjonen i aksjekursene.
– Men vi kan ikke utelukke at det er andre ting enn det vi påstår som kan ha skapt en positiv verdirelevans, men det er lite sannsynlig, sier Knivsflå.
