Dreper gyro og redder laksen

Surt aluminium kan bli et godt og miljøvennlig alternativ til rotenon for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Surt aluminium tar i motsetning til rotenon ikke livet av laksen i vassdragene som behandles.

Publisert
Laksunge undersøkes om den er angrepet av parasitten Gyrodactylus salaris. (Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA)
Laksunge undersøkes om den er angrepet av parasitten Gyrodactylus salaris. (Foto: Anders Gjørwad Hagen/NIVA)

Gjennom forskning på sur nedbør oppdaget forskerne en ny miljøvennlig metode for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Oppløftende testresultater blir nå overført til infiserte vassdrag.

– Resultater fra behandling av Lærdalselva viser at surt aluminium (AlS) kan bli et reelt alternativ til rotenonbehandling, sier forsker Atle Hindar i NIVA.

Fra lab til vassdrag

Laksens verste parasitt er enda mer følsom for aluminium i surt vann enn laksen selv. Forskere ved Universitetet i Oslo oppdaget dette på 1990-tallet.

– Nøye tilmålt aluminiumskonsentrasjon tar livet av parasitten, men ikke laksen. Å overføre dette fra laboratorietesting til store laksevassdrag er en svært stor utfordring, sier Hindar.

Avansert dosering

Aluminium i forholdsvis lave konsentrasjoner i surt vann er skadelig for laks.

Forskerne har derfor utviklet avanserte teknikker for dosering av svovelsyre og aluminium som gjør det mulig både å holde surheten (pH) og Al-konsentrasjonene på riktig nivå, og ved varierende vannføring i vassdrag over flere dager.

– I Lærdalselva ble parasitten borte der behandlingen foregikk, mens laksen ble lite påvirket av den, sier Hindar.

Laksunger gjemmer seg

I store elver er ofte kanten forsterket med blokkstein for å redusere skader ved flom. Slike områder langs elvekanten og andre områder med grov stein er oppholdssteder for laksunger.

For å få behandlet alle gjemmesteder for laksen, er det også viktig å forstå samspillet mellom laksungenes habitatbruk, vanntemperatur og grunnvannsframspring i elva.

– Det er en utfordring å få behandlet all laksen alle steder den oppholder seg. Enten må fisken behandles der den er, eller den må skremmes ut fra gjemmestedene. Vi leter etter supplerende metoder for å klare dette bedre, sier Hindar.

Al er skånsom

Atle Hindar leder arbeidet i NIVA med å utvikle surt aluminiums-metoden mot gyro. (Foto: Bjørn Faafeng/NIVA)
Atle Hindar leder arbeidet i NIVA med å utvikle surt aluminiums-metoden mot gyro. (Foto: Bjørn Faafeng/NIVA)

Ved rotenonbehandling av gyroinfiserte vassdrag må laksen, som er vert for parasitten, drepes. All laks i vassdraget må bøte med livet i løpet av en svært kortvarig behandling.

Før behandling må det samles inn laks for å bevare det genetiske materialet. Rogn og laksunger fra denne genbanken settes ut etter at vassdraget er friskmeldt, cirka fem år etter avsluttet behandling.

Dette er unødvendig ved AlS-metoden, siden laksen ikke dør av denne behandlingen.

– Størst effekt oppnås i vassdrag der parasitten nettopp er oppdaget, og ikke har fått gjort for stor skade på laksen, eller der laksebestanden av andre grunner fortsatt er god.

– Behandling med Al vil pågå uten å skade bestanden ytterligere, og vil ha en positiv effekt ved at parasitten fjernes. Gyro er vanskelig å utrydde helt. Dersom man ikke har lykkes med å fjerne all gyro under behandlingen, vil behandlingen likevel vært et stort pluss for laksebestanden fordi parasittinfeksjonen holdes nede i behandlingsperioden.

– Denne effekten vil vedvare frem til en eventuell gjenoppblomstring av parasitten ett til to år senere, sier han.

Gjennomføring av aluminiumsbehandling

AlS-behandling inngår i det som kalles kombinasjonsmetoden, der surt aluminium er hovedkjemikaliet. CFT-Legumin (rotenon) brukes i stillestående vannforekomster og små sig der det kan oppholde seg laksunger og der det er lite hensiktsmessig å bruke AlS.

Surt aluminium og svovelsyre blir tilført vassdraget over en periode på 14 dager. Surheten i elva holdes på et nivå der Al er aktivt, dvs. til pH 5,5–6,0. Konsentrasjonen av aktivt aluminium i elva justeres deretter til et konsentrasjonsområde på 20–50 µg/l, avhengig av vannkvaliteten.

Syredoseringen i hovedelva styres automatisk etter vannføring og ønsket pH, mens Al-doseringen styres etter vannføring og målte verdier av Al. På denne måten oppnås stabile konsentrasjoner uavhengig av endringer i vannføring.

For å sikre god virkning fordeles doseringen over hele elvas tverrprofil, og det doseres fra flere punkter nedover i vassdraget. I små bekker og tilsig brukes enklere doseringsmetoder med manuell justering av dosen.

Påvirkning av annet dyreliv i elva

Bunndyrene i behandlede vassdrag er blitt undersøkt for å se hvordan behandlingen påvirker dem.

Det viser seg at enkelte arter midlertidig påvirkes, og det skjer en drift av enkeltindivider nedover i vassdraget, men påvirkningen er langt mer skånsom enn ved bruk av rotenon.

Reetablering av bunndyrbestanden skjer fra ubehandlede deler av vassdraget. Det vil alltid være tilstrekkelige områder med intakte bestander av bunndyr siden det bare er de områdene der laksen holder til som blir behandlet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har ansvar for tiltak mot Gyrodactylus salaris. Rotenon foretrekkes fortsatt i kampen mot parasitten, mens AlS-metoden er under videreutvikling. Utviklingsarbeidet finansieres av DN.