Norske ungdommer bruker nå så mange engelske ord, at man skulle tro de hadde bodd i USA eller Storbritannia.

Men årsaken til sammenblanding av engelsk og norsk handler mer om hva som snappes opp av ord og uttrykk mens de spiller Sims, eller ser amerikanske filmer og serier.

De fleste har ikke gått lenge på barneskolen før de vet hva uttrykk som LOL eller OMG er for noe. Dette gjenspeiles i skoleelevens norskstiler. 

Ikke bare enkelte ord

Før kom engelsken inn i norsk i form av enkelte lånord. Nå kommer den like gjerne som faste uttrykk og hele setninger. Og det hele skjer fortere og på en mer omfattende måte enn før.

Det mener språkprofessor Terje Lohndal er bare bra.

– Ungdom blander språk. Jeg blir irritert hver gang folk slår ned på det, sier Lohndal.

Han mener at norsklærere må bruke sammenblandingen som en ressurs til å gjøre grammatikk mer spennende.

Mer spennende enn å pugge

– Det er helt normalt å blande språk, sier forskeren.

I en norskstil setter for eksempel læreren en strek under engelske ord, fordi det er feil. Lohndal mener læreren også må snakke om hva som faktisk skjer når elevene blander sammen norsk og engelsk.

– Da kan lærer og elev snakke om grammatikk på en mer spennende måte enn det som må pugges, sier han.

– Det kan gi grammatikkundervisningen et løft.

Ofte verbet som byttes ut

Det er et klart mønster i sammenblandingen.

– Bruk av engelske ord skjer mest muntlig, og det er ofte substantiv og verb som blir byttet ut. Ofte er det sånn at hvis vi tar et engelsk verb inn i norsk, får det norsk bøyningsform som for eksempel i setningen «Han slidet over gulvet». Det er ikke den formen det ville hatt på engelsk, sier han.

– Sånn er de aller fleste mønstrene. Vi tar noen ord og tilpasser dem til den norske grammatikken.  Og da kan norsklærerne bruke de engelske ordene til å begynne å snakke om hva som er et substantiv, og hva som er et verb, sier Lohndal.

Norsk er et veldig stort språk

– Noen mener at ettersom norsk er et lite språk, vil engelsk føre til at det norske språket dør ut?

– Det er nok helt grunnløst, sier Lohndal. 

Norsk er nemlig et veldig stort språk i verdenssammenheng. De aller fleste språk har bare noen hundre brukere. Det er fire og en halv million mennesker som har norsk som morsmål.

– I tillegg er det noen tusen mennesker som kan en versjon av norsk som de har lært av foreldre med norsk avstamning, for eksempel i USA, sier Lohndal.

Han mener at det er de språkene som har hundre talere igjen eller mindre, eller der det bare er en generasjon igjen som snakker språket, som er i fare. Slike språk er det er mange av.

Viser kreativitet og mestring

– Norsk språk kommer til å overleve alle de som lever i dag, og flere generasjoner framover. Det er ikke noe å bekymre seg for at det blir utvannet, sier Lohndal, som er Norges yngste professor.  

– Det språkbrukerne gjør er at de drar veksler på at de kan engelsk så godt at de er i stand til å kombinere norsk og engelsk, og man ser en kreativitet i å kombinere språkene. Det er mønstrene jeg er opptatt av å finne ut mer om.