Norsk idé sparer miljø i Japan

Ideen kommer fra Trondheim, men det måtte japansk industri til for å få den revolusjonerende varmtvannsberederen ut på markedet.

Publisert
"NTNU-forskere fikk se produksjon av den energisparende varmtvannsberederen. Fra venstre Masahiro Nishiyama, Håvard Rekstad, Trygve Eikevik, Arne Bredesen og Shigeharu Taira. (Foto: Daniel Rees)"
"NTNU-forskere fikk se produksjon av den energisparende varmtvannsberederen. Fra venstre Masahiro Nishiyama, Håvard Rekstad, Trygve Eikevik, Arne Bredesen og Shigeharu Taira. (Foto: Daniel Rees)"

- Eco Cute er et svært viktig produkt med tanke på å forebygge klimaendringer, mener Yukiyoshi Okano, direktør for kjølegiganten Daikin sin fabrikk like utenfor Kyoto i Japan.

Går på CO2

Eco Cute er navnet på varmtvannsberederen. Daikin er en av 18 japanske produsenter av varmtvannsberedere drevet med en CO2-basert varmepumpe, kalt Eco Cute, og så langt har selskapet solgt mer enn 70 000 maskiner.

Totalt har over en million enheter blitt solgt i Japan, og dette tallet håper regjeringen å øke til fem millioner innen 2010.

Stammer fra Trondheim

Men ideen til den CO2-baserte varmepumpen kommer fra NTNU i Trondheim.

På slutten av 80-tallet, når problemene knyttet til ozonlaget og skadelige drivhusgasser fra kjølesystemer sto høyt på dagsorden, utviklet nå avdøde professor Gustav Lorentzen en ny metode for å bruke CO2 som kjølemedium.

Mange av de fluorbaserte kjølemediene som fremdeles benyttes i dag, har en drivhuseffekt tilsvarer flere tusen kilo CO2 når de hugges opp.

Derfor er klimagassen CO2 paradoksalt nok et miljøvennlig alternativ i kjøleanlegg. I tillegg har gassen vist seg å ha unike egenskaper som gjør at den passer svært godt til oppvarming av vann.

- Med CO2 som kjølemedium bruker Eco Cute kun en femtedel av strømmen i forhold til en elektrisk varmtvannsbereder, forklarer Shigeharu Taira, prosjektleder ved Daikin.

Imponert over Japan

- Det er imponerende å se hvordan japansk industri har tatt tak i denne ideen og drevet frem utviklingen til et kommersielt produkt, mener Arne Bredesen, professor i energi- og prosessteknikk ved NTNU.

I forbindelse med Kyoto International Forum on Environment and Energy (KIFEE) fikk professoren og kolleger fra NTNU og japanske universiteter en omvisning på Daikin-fabrikken i Shiga utenfor Kyoto.

"STOR SUKSESS: Så langt har en million Eco Cute-enheter blitt solgt i Japan. Foto: Daikin Industries."
"STOR SUKSESS: Så langt har en million Eco Cute-enheter blitt solgt i Japan. Foto: Daikin Industries."

Etterlyser norsk industri

Men Bredesen, som kommer fra samme fagmiljø på NTNU som Gustav Lorentzen, mener det er betenkelig at norsk industri ikke selv maktet å gripe fatt i denne ideen.

I 1999 tok firmaet Eggprodukter i Larvik i bruk en prototype, men etter dette stoppet den kommersielle utviklingen opp.

- Norsk industri og beslutningstakere har helt klart noe å lære av Japan. Vi må bli bedre til å bygge opp industri rundt teknologiske nyvinninger, selv om det kan ta 10-15 år før produkter blir en kommersiell suksess, mener Bredesen.

Glad i å bade

Nettopp oppvarming av vann utgjør en stor del av energiforbruket i Japan, spesielt fordi japanere er veldig glade i å ta varme bad.

Med veksten i strømforbruket over de siste tiårene har strømforsyningen blitt satt under sterkt press, spesielt på morgenen og tidlig kveld når millioner av varmtvannsberedere (og annet elektrisk utstyr) slås på samtidig.

Som et alternativ til store investeringer i strømnettet, valgte Tokyo Electric Power Company (TEPCO) i 1998 å heller gå inn i et samarbeid med industri og forskningsmiljøer for å utvikle Lorentzens idé til et kommersielt produkt for private husholdninger.

Japanske myndigheter på sin side bidro med subsidier både til produsenter av Eco Cute og forbrukere. Samarbeidet mellom industri og myndigheter har blitt til både en industriell og miljømessig suksess.

Også i fiskebåter

På KIFEE-konferansen i Kyoto presenterte Håvard Rekstad et kjøleanlegg for fiskebåter, hvor lekkasjer ofte er et problem.

Derfor er CO2 bedre egnet enn HFK- og HKFK-gassene som brukes i dag, i følge Rekstad.

Han håper nå å få satt i gang et pilotprosjekt, og er på jakt etter en industriell partner til å ta del i utviklingen. Da spørs det om norsk industri og politikere følger med i timen.