Lever farlig under fjell

Små bergmasser kan vanligvis lett undersøkes og sikres før utbygging. Men Norge har mye ustabilt fjell som aldri har blitt geologisk kartlagt - også der mennesker bor.

Publisert

Skal det reises et bygg på eller ved et fjell, og er bergmassene av beskjeden størrelse, vil det nesten alltid være mulig å forutse rasfare.

Da kan man også ta nødvendige forholdsregler, ved å sprenge bort ustabilt fjell og/eller sikre.

Mange mener at ulykken i Ålesund neppe ville skjedd dersom utbyggerne hadde holdt kontakten med geolog i hele utbyggingsfasen, og fulgt hans råd om sikring.

Rasfare ikke kartlagt

Store ras i store bergmasser er vanskeligere å forutse. Og i Norge lever mange mennesker langs fjorder og under fjell som aldri har blitt kartlagt.

Når det er snakk om store volum med ustabil bergmasse, er det vanskelig å stabilisere disse, og ras i slike områder kan få katastrofale følger. Desto viktigere er det å holde dem under oppsikt.

- For å unngå store fjellskred ville mye vært vunnet ved en grov kartlegging av de fylkene som er utsatt for fjellskred i Norge, sier Guro Grøneng.

Hun er doktorgradsstipendiat ved NTNUs Institutt for geologi og bergteknikk, og forsker på stabilitet av store potensielle fjellskred i Norge.

Mange grunner til skred

"Borekjerneprøver kan avsløre hvor knusningssonen i et fjell på glid befinner seg. Foto: NGU"
"Borekjerneprøver kan avsløre hvor knusningssonen i et fjell på glid befinner seg. Foto: NGU"

Temperatur og nedbør er to faktorer som kan virke destabiliserende på et potensielt skredutsatt område. Ved mindre ras, som i Ålesund, kan frostsprengning sette i gang en prosess med utviding av eksisterende sprekker og dannelse av nye.

I større masser kan vann som trenger inn, særlig under snøsmelting om våren, forårsake eller øke sprekkdannelser.

Andre faktorer er store bevegelser i grunnen, som jordskjelv.

Vesentlig er også fjellpartiets generelle beskaffenhet - om det er av harde eller mindre harde bergarter, hvorvidt det er oppsprukket eller ikke, lagdelt eller ikke, om sprekker og slepper er fylt med leire og løsmasser eller ikke.

Fjord og fjell…

Guro Grøneng arbeider med ett av landets mest rasfarlige fjell: Åkneset i Stranda kommune. I dette sunnmørske fjordområdet har geologer arbeidet siden 1980-tallet, og det er kartlagt mer enn 60 gamle fjellskred.

Halvparten av disse kunne ha forårsaket enorme skader på folk og bebyggelse om de hadde skjedd i moderne tid.

På Åkneset er fjellsiden i bevegelse, og fjellet holdes kontinuerlig under oppsikt. For raser det på verst mulig måte ned i Sunnylvsfjorden, er det snakk om 34-40 millioner kubikkmeter masse.

Til sammenlikning var massen som raste ut i Ålesund, et sted mellom 1000 og 2000 kubikkmeter.

…og kanskje en tsunami

Resultatet kan bli en tsunamibølge som vil ha konsekvenser for tettsteder som Stranda, Hellesylt og Geiranger, for ikke å snakke om tusenvis av turister som besøker området hver sommer.

- Disse områdene er heldige i den forstand at vi kjenner faren og at det bevilges penger til overvåkingen, sier Grøneng.

- Store fjellsider er som sagt vanskelige å stabilisere, men de kan vurderes og overvåkes, og folk får tid til å evakuere hvis de får vite at raset snart vil komme.

Stor verktøykasse

Geologer og geofysikere har en stor verktøykasse når de kartlegger skredfare. Det kan være borekjerner som viser steinens beskaffenhet nedover i dypet. Eller videokameraer som sendes ned i borehull for å lete etter sprekker og svakhetssoner.

I borehullene kan man også plassere ulike typer instrumenter som følger med på bevegelsene i ulike nivåer, og eventuelle endringer i vanntrykk og elektrisk motstandsevne kan overvåkes.

- Vi bruker både GPS, totalstasjonsmålinger, radar og laser for å si noe om bevegelse i overflaten i dette arbeidet. Vi bruker også ekstensometre, instrumenter som måler små lengdeforandringer over fjellsprekker, forklarer Grøneng.

Kabler som måler bakkens elektriske ledningsevne eller motstand, kan gi todimensjonale bilder av forholdene i dypet:

Oppsprukket og tørt fjell gir høye motstander, mens vannfylte deler gir lave motstander. Dette blir brukt til å kartlegge geometrien og utbredelsen av det ustabile fjellpartiet.

Fremragende forskning

På bakgrunn av alle disse målingene prøver forskerne å utarbeide modeller og risikoanalyser med overføringsverdi for alt skredsikringsarbeid.

Overvåkningen av Åkneset er nemlig et samarbeidsprosjekt mellom Stranda kommune og International Center for Geohazards (ICG). ICG ligger under Norges Geotekniske Institutt (NGI) og er ett av de første sentrene for fremragende forskning som ble opprettet i Norge.

Forskningen der dreier seg om alle former for farer knyttet til geofagene, og forskning på fjellskred er ett av flere delprosjekter ved dette senteret.

Samarbeidspartnere ved ICG er Norges geologisk undersøkelse (NGU), Universitetet i Oslo, NTNU og forskningsinstituttet Norsar.

Står på penger

- NGU har en begynnende oversikt over Norges fjell. Mange kommuner ber gjerne om hjelp fra NGU hvis de får informasjon om at noe bør undersøkes med tanke på ustabile fjellsider, sier Guro Grøneng.

Ved nye utbygginger er det utbygger/kommune som har ansvar for geologiske undersøkelser.

- Men det står ofte på penger, og det er litt tilfeldig hvilke områder som har blitt kartlagt, sier Grøneng.