Annonse

Hallo! Er det noen der ute...?

Når Morten Olavsbråten tar lunsj eller stikker ut en tur, begynner pc-ene på kontoret hans å jobbe. De leter etter intelligent liv i verdensrommet.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"NTNU-stipendiat Morten Olavsbråtens hobby er å lytte til verdensrommet. Han er 100 prosent sikker på at de finnes liv der. Foto/bildemontasje: Even Gran"

Det er tre år siden han begynte med denne hobbyen. Morten Olavsbråten, som er stipendiat ved Institutt for teleteknikk ved NTNU, leter etter intelligent liv i verdensrommet. Pc-ene hans har kvernet gjennom og analysert mer enn 26 000 datablokker med radiosignaler fra verdensrommet.

Det gjør Morten til nummer fem blant de ivrigste i Norge. I tillegg til to pc-er på kontoret, har han også koplet opp noen maskiner på den lokale pc-labben, samt to hjemmemaskiner. Daglig øker han med ti nye datablokker.

Seriøst

Moroa kalles SETI (Search for Extraterrestrial Intelligence) og er et seriøst og påkostet forskningsprosjekt ved Berkeley-universitetet i USA. En del av det består i å hente inn og analysere radiosignaler fra verdensrommet i håp om å finne intelligent liv. For å få et fornuftig omfang på analysene, er prosjektet avhengig av mer datakraft enn det er mulig å samle i én maskin alene.

Dette var et problem inntil et klokt hode foreslo at ubrukt regnekapasitet på alminnelige hjemme pc-er kunne utnyttes. Knepet var bare å finne en eller annen måte å få tilgang til denne ledige kapasiteten på. Løsningen ble SETI@home. Dette er et lite program med en skjermsparer som hvem som helst kan laste ned.

Når maskinen din har stått ubrukt en tid, slår skjermspareren seg på og begynner å analysere. Med en gang du begynner å jobbe igjen, slår den seg av, akkurat som en vanlig skjermsparer. Hvis pc-en din har fasttilkopling til nettet, laster skjermspareren selv ned verdensromlyden og sender automatisk resultatet til SETI etterpå.

Ikke tegn til liv

SETI har ikke funnet noen verdens ting. Alle sterke signaler som SETI har plukket opp, har vist seg å komme fra Jorda.

- SETI kommer aldri til å finne noe utvetydig tegn på liv, tror Morten.

- Hvis vi skal plukke opp noe, er vi jo avhengig av at andre sivilisasjoner faktisk har sendt ut radiosignaler som er så sterke at vi kan registrere dem. Det tror han er usannsynlig. - I vår egen sivilisasjon har vi sendt ut radiosignaler i rundt 50-60 år.

Nå er vi imidlertid i ferd med å gå bort fra høyeffekts radiobølger som kommunikasjonsmedium. Stadig flere signaler går via satellitt, kabler eller laveffekts radiokommunikasjon. Dette er ting som ikke «høres» så godt ute i rommet. Hvis andre sivilisasjoner følger den samme teknologiske utviklingen, er det bare i et kort tidsvindu at en sivilisasjon «gir lyd fra seg».

I tillegg kommer de enorme avstandene. Radiosendinger fra 50-tallet kan nå plukkes opp 50 lysår fra jorda. I universet er dette en mikroskopisk avstand. Radiobølgene blir i tillegg svakere jo lenger de beveger seg. Hvis vi skulle være så heldige å plukke opp radiosignaler fra en annen sivilisasjon, så forutsetter det at vi lytter akkurat på det rette stedet på himmelen, akkurat i det rette frekvensområdet, akkurat i den rette tiden, og at kilden ikke er så langt borte at signalene blir for svake. Sjansene er ikke store, medgir Morten. Han mener at SETI likevel spiller en viktig rolle i å kartlegge stjernehimmelen gjennom å finne uoppdagede objekter og vise nye sider ved kjente objekter.

Vi er ikke alene!

Morten er bombesikker på at vi ikke er alene. Dette kan enkelt bevises med en ligning som er allment akseptert, forteller han. Først må man beregne sannsynligheten for at det oppstår liv på en planet. Her kan vi bare bruke oss selv som eksempel. At det finnes intelligent liv på Jorda, skyldes et meget usannsynlig sammentreff av en rekke heldige omstendigheter. ‘

Den nøyaktige størrelsen og tyngdekraften til blant annet Sola, Månen og Jupiter spiller i denne sammenhengen helt avgjørende roller. Det er altså svært usannsynlig at det skal oppstå liv. Men multiplisert med det ufattelig høye antallet stjerner (soler) i universet, og det enda høyere antallet planeter, blir sannsynligheten tilnærmelsesvis 100 prosent.

- Det er ingen tvil om at det finnes noen andre det ute, slår Morten fast.

- Problemet er de enorme avstandene. Disse gjør det usannsynlig at vi noen gang kommer til å hilse på noen av dem.Toveis kommunikasjon med radiobølger i lysets hastighet blir også vanskelig når avstandene regnes i tusener og millioner lysår. Fra spørsmålet sendes til svaret kommer, kan sivilisasjonene rett og slett ha dødd ut. Fysisk forflytning over slike avstander blir komplett umulig.

Bare en reise til Solens nabostjerne, Alpha Centauri, som ligger ca. fire lysår unna, vil med dagens teknologi ta 100 000 år og kreve uoppnåelige mengder energi. Ikke noe opplagt mål for en helgetur, med andre ord. Det eneste håpet for framtidig interaksjon på tvers av solsystemer og galakser, er at vi oppdager en fysikk som fullstendig sprenger rammene for alt vi kjenner til i dag. Og når det gjelder universets natur, er det én ting som er sikkert: «Man skal aldri si aldri».

Alt du trenger å vite om SETI finnes på: http://setiathome.berkeley.edu

Powered by Labrador CMS