Vellykkede festivaler og positiv medieomtale, der bygda viser seg frem og får til ting, betyr ny giv for mange lokalsamfunn. Bygda blir kjent og bygdefolket stolte av seg og stedet sitt. I beste fall kan festivaler bidra til å redusere fraflytting og føre til at folk flytter til bygda.

Festivalene endrer også måten andre betrakter og forstår lokalsamfunnet på. I verste fall styrkes byfolkets fordommer mot bygdelivet hvis omtalen av festivalene er negativ.

Det viser forskningen til Mariann Villa ved Norsk senter for bygdeforskning.

Image og omdømme

Villa har forsket på festival og kulturliv i bygdene og hvordan de markedsfører seg og presenterer seg til storsamfunnet. Hun fremhever at mange bygder er bevisst på å tilføre noe nytt til bygda. 

Fjærland og Skiippagurra er eksempler på bygder som bevisst har skapt seg nytt image. 

Bokbyen i Fjærland snudde opp ned på vante forestillinger om hva bygda kan gjøre, og flettet bokprosjektet sammen med konserter. Villa forteller at ungdommene i Tana tok tak for å snu et dårlig rykte. Skiippagurra festival sa i en pressemelding at de ville gjøre bygda om til «en ny og stolt merkevare».

Styrker egenarten

Andre bygder lager kultur og festival for å styrke egenarten ved bygda. Fin natur å vise frem har alle bygder, så hva er spesielt akkurat for den ene bygda? Bygdene definerer seg selv og blir definert utenfra, gjerne også ved det som ikke hører hjemme i bygda.

Men er bygda bare bønder og folkelig kultur?

– Band som spiller på bygdefestivalene er både urbane og rurale, sier Villa.

Verdier trues

– Festivalene kanaliseres gjerne gjennom nøkkelpersoner, ildsjeler som er særlig åpne, engasjerte og entusiastiske, sier Villa. Men også miljøer i bygdene er viktig for å lage og arrangere festivaler. Et hederstegn for festivalen og kultursatsingen i bygda er at arrangementet er for alle, ung og gammel, høy og lav. «Vi», fellesskapet og samholdet, er viktig. Men alle vil ikke inkluderes i et slikt «vi». Før, under og etter blir festivaler møtt med kritikk.

– Festivalen kan bli en trussel mot verdier der ny kultur fryktes å trekke inn vold og farlige ting fra byen. Og pengene som kommunen bruker på festivalen settes opp mot andre saker som er verdt å støtte.

– Stereotypier med bygda som ro og fred, og byen som umoralsk og kriminell er ikke uvanlig, forklarer Villa.

Sex provoserer

Storåsfestivalen i Sør-Trøndelag fikk suksess da de ville overskride skillet mellom by og bygd, mellom generasjoner og mellom kultursjangre. Eksperimentell kultur sammen med det folkelige sto på programmet.

– Storåsfestivalen spilte etter hvert mye på sex, og da det kom en stripper og anslag til pornoshow ble det opptakt til lokal kritikk av festivalen. Lokalbefolkningen som før var stolte over festivalen, sa «vi vil ikke bli assosiert med det der», forteller Villa.

Spillet på sex ble kritisert – på samme måte som enkelte hevdet at Storåsfestivalen «ikke er vår festival, men en byfestival som har flyttet på landet».

Suksess for festivalen og bygda avhenger av graden av lokalt engasjement, hvor mye festivalen gir til bygda og hvor flinke festivalorganisasjonen er til å forebygge og håndtere motstand og problemer.

Motstandere av festivalen skal enten overtales til å bli med – eller som en vandrehistorie om en særlig skeptisk kar i bygda Storås: Han fikk tilbud om billett til syden under festivalen.

Børs og katedral

Villa forklarer at bygdene og de som drar i gang festivaler kan ha forskjellig ståsted og ulike motiver for satsingen. Felles trekk er at enkeltpersoner, foreninger, kulturliv, næringsliv og kommune kan bygge noe sammen.

Festivalsatsing viser at bygder som ellers er preget av fraflytting og sentralisering kan lage store kulturarrangement. Næring og økonomi jobber sammen med kulturlivet i bygda.

Men næringsinteresser som fiske, dyrehold og jordbruk er noen ganger i konflikt med festivalene. En løsning kan være økonomisk kompensasjon.

1000 festivaler i året

Tre av fire kommuner i Norge arrangerer en eller flere festivaler i løpet av året. Det som før het «dager» kalles nå festival. Spel kommer tillegg til festivalene.

– Har det gått inflasjon i festivaler? Det er ikke godt å si om alle har livets rett.

– Mange band spiller på flere festivaler og risikerer å eksponere seg vel mye i festivalsammenheng. Festivalene bør i alle fall bety noe mer for bygda enn der og da, avslutter Villa.

Kilde:

Aagedal, Egeland og Villa: Lokalt kulturliv i endring. Fagbokforlaget, Bergen, 2009

Follo og Villa: «Å byggje staden stein på stein». Side 121-135 i Innovative bygdemiljø (red. Borch og Førde). Fagbokforlaget, Bergen, 2010