Hytta sveiser familien sammen

Mange familier kan takke hytta for at svigermor og svigerdatter fortsatt er venner.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Snart er det påskeferie, og hundretusener av nordmenn setter kursen mot hytta. Slekt skal samles, appelsiner skal skrelles, og ski skal smøres.

Forskere ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU mener at hytta sveiser den moderne familien sammen.

Dyrker familien

– Hytta er det nye samlingspunktet for generasjoner som ellers lever i hver sin by og i hvert sitt hus, sier bygdeforsker Mariann Villa.

I morgen lanseres boka Rurale brytninger på Bygdeforskningsdagen på Stjørdal.

Her har Villa skrevet et kapittel om hytta som møtested, basert på intervjuer med 26 hytteeiere i Frosta i Nord-Trøndelag og Lesja i Oppland.

– På hytta dyrker man familien, enten det er paret, kjernefamilien eller storfamilien. Foreldre og voksne som har flyttet hjemmefra, treffes og har kvalitetstid på hytta - som til forskjell fra barndomshjemmet og oppvekststedet er fri fra forstyrrende og konkurrerende aktiviteter og tilbud.

– Sosialt samvær og familiefritidsliv blir gjenskapt på hytta, sier Villa.

Mindre intimt på hytta

Johan Fredrik Rye er også forsker ved Norsk senter for bygdeforskning, og har skrevet flere artikler om hytta.

– Folk har oftere hytta gjennom et helt liv, enn huset. Hytta beholdes også i flere generasjoner, og kan være et mer nøytralt sted for en familie å samles. Hytta har færre intimsoner enn hjemmet, og terskelen for å blant annet ligge over er ofte lavere.

– Svigermor og svigerdatter kan være gode venner på hytta, mens hjemme kan like lange besøk bli for tett, sier Rye.

– Mange familier kan sikkert takke hytta for at svigermor og svigerdatter fortsatt er venner. Men det er ikke sikkert at alle fjellhytter uten strøm og vann kan anbefales i denne sammenhengen.

Stadig flere hyttehus

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Norsk hytteforskning viser at hyttene har blitt større, flere og at de brukes mer enn før. Hele 58 prosent av den urbane befolkningen har tilgang til et fritidshus i bygde-Norge.

En gjennomsnittlig nybygd hytte er nå like stor som primærboligen. Villa mener at en av årsakene til økningen i kvadratmeter og komfort er at foreldrene må ha store hytter for å få ungdommene med på tur:

– Folk søker hytta for familiekos, avslapning, fred og ro. Men moderne familiekos krever plass. Komfort og mange rom er ofte nødvendig for å få tenåringene med på hytta. Dagens hytter kan for eksempel ha ett rom med fjernsyn, og ett uten, slik at alle kan finne sin plass.

– Folk vil ha fred og ro på hytta, og hvis man må gå oppå hverandre, oppleves ikke det alltid som familiekos. Det er viktig å kunne beholde privatlivet mellom generasjonene, sier Villa og viser til at hyttefeltene stadig blir tettere og tettere.

– Hyttefolk vil ha plass rundt hytta, men kommunene legger opp til hyttefelt med ganske små tomter som folk bygger store hytter på. Resultatet blir at man nesten kan ta på naboen fra verandaen. Denne utviklingen er mange hyttefolk negative til, sier Villa.

Lystbetont vedlikehold

Under intervjuene med hyttefolket bet hun seg også merke i at mange har en helt annen holdning til vedlikeholdsarbeid på hytta enn hjemme.

– Det er pussig hvilken enorm energi folk kan få på hytta. Mange oppgir at hjemme kan det være et slit å få på plass listverk i stua og stelle i hagen, men på hytta er det ofte full fres med akkurat de samme aktivitetene.

– Folk har et mer lekent forhold til plikter på hytta, og blir energiske og glade av det. Hytta gir mange stor livskvalitet, sier Mariann Villa.