De smertefulle tenåra

Er du ung og har mye vondt i hode, skulder, kne eller tå? Da er du én av mange.

Publisert

Det er svært vanlig at unge gutter og jenter har vondt i kroppen. En ny stor studie viser at halvparten av jentene og en tredjedel av guttene lider av kronisk uspesifikk smerte.

Om man har vondt for eksempel i korsryggen uten noen kjent årsak som sykdom eller skade, minst én gang i uken i løpet av de siste tre månedene, er det kronisk uspesifikk smerte. 

– Vår studie viser at kronisk uspesifikk smerte er vanlig, faktisk vanligere enn vist i tidligere studier, sier forskeren Gry Børmark Hoftun fra NTNU.

Vondt ofte – og mange steder

– Av dem som har smerter, sier 19 prosent at de har det én gang i uka, 15 prosent mer enn én gang i uka, og 10 prosent angir nesten daglige smerter i de siste tre månedene, sier forskeren.

De vanligste smertene er muskel- og skjelettsmerter, rapportert av cirka en tredjedel av ungdommene. Deretter kommer hodepine, som cirka én av fem hadde. Innenfor muskel- og skjelettsmerte er smerter i nakke- og skulderområdet mest vanlig, fulgt av smerter i korsrygg.

– Studien ser på smerter i hele kroppen, og fokuserer ikke på én type smerte, som svært mange andre studier gjør, forteller forskeren.

– Mange smertestudier gransker korsryggsmerter eller hodepine isolert. Da må man være klar over at det kanskje ikke er ryggsmertene eller hodepinen alene som gir påvirkning i hverdagen, men heller kombinasjonen med andre typer smerter. De fleste rapporterer nemlig smerter fra flere områder samtidig.

En hel populasjon

Gry Børmark Hoftun er stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Hun er også assistentlege ved barneavdelingen på St. Olavs Hospital.

I studien har hun sett på ungdom i aldersgruppen 13-18 år som har deltatt i UngHUNT3. Denne undersøkelsen pågikk i årene 2006–2008 i Nord-Trøndelag, og over 8000 har svart på spørsmål i undersøkelsen. 

– Studien er også unik fordi den er så stor, med mange deltakere. Den omfatter en hel ungdomspopulasjon og ikke et utvalg, og er derfor mer representativ for ungdomsbefolkningen, sier Hoftun.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Tåler jenter mindre?

Jenter oppgir at de har oftere vondt enn guttene. 40 prosent av jentene har muskel- og skjelettsmerter mot 27 prosent hos guttene. Jentene har dobbelt så ofte hodepine og tre ganger så ofte magesmerter.

Forskeren har ikke sett på hvorfor det er slik, men det finnes flere teorier om årsakene til denne kjønnsforskjellen.

– Kjønnsforskjeller i oppfattelse av, uttrykk for og toleranse av smerte er trolig påvirket av flere psykososiale prosesser, mener forskeren.

– For eksempel vil tradisjonelle kjønnsroller ofte resultere i at menn har høyere toleranse for smerte, mens kvinner oftere uttrykker smerte. Flere studier har også vist forskjeller i hvordan de takler smerte.

– Jenter gjør mer bruk av sosial støtte og katastrofetenkning, mens gutter bruker mer distraksjon, altså forsøker ikke å fokusere på smerten. Både angst og depresjon er hyppigere hos jenter, tilstander som igjen er forbundet med økt forekomst av smerte, sier forskeren.

– Også kjønnshormoner er foreslått som årsak til at jentene har mer smerter. Dette støttes ved at det er liten forskjell mellom kjønnene når det gjelder smerterapportering før jentene er i gang med puberteten.

Reduserer fritidsaktivitetene

Cirka 80 prosent av ungdommene med kronisk uspesifikk smerte rapporterte redusert funksjonsevne i dagliglivet på grunn av smertene.

Det kan føre til vanskeligheter med å utføre aktiviteter i fritiden, problemer med å sitte i skoletimen, søvnforstyrrelser og problemer i gymtimen.

– Ut fra vår studie kan vi ikke si noe om hvilken betydning disse smertene vil ha videre for disse ungdommene. Dette er en tverrsnittsstudie som beskriver situasjonen deres der og da, og ikke en studie som følger dem over tid.

– Men tidligere studier har vist at en betydelig andel av ungdom med smerte også har smerte i voksen alder. Dette kan ha stor innvirkning på sykefravær og uføretrygding, sier Gry Børmark Hoftun.

– Vi ønsker å forske videre på hvorfor enkelte ungdommer har mer smerte enn andre. Vi planlegger da å se på betydningen av ulike livsstilfaktorer, for eksempel om mye stillesitting foran PC og TV gir økt forekomst av smerte.

Smerte trenger ikke være sykdom

– Dette arbeidet er viktig på mange måter, mener førsteamanuensis Marite Rygg fra NTNU, som er Hoftuns veileder.

– Jeg arbeider også som barnerevmatolog på poliklinikken ved St. Olavs Hospital og får et økende antall barn og ungdom henvist med smerter og spørsmål om de har revmatisk sykdom. Da kan jeg bruke denne studien til å forklare ungdom og foreldre at det ikke er uvanlig, men tvert imot meget vanlig at barn og ungdom plages med smerte, sier hun.

– Det behøver ikke bety at de har en revmatisk sykdom eller en sykdom i det hele tatt. Tvert imot har ungdom ofte uforklarlige smerter fra flere steder i kroppen, som kan skyldes en rekke andre faktorer enn sykdom. Disse faktorene er det nå viktig å få kartlagt nærmere, slik at vi kan hjelpe disse ungdommene bedre enn vi kan i dag.

Referanse:

Hoftun, Romundstad, Zwart, Rygg: Chronic idiopathic pain in adolescence - high prevalence and disability: The young HUNT study 2008, Pain 2011, June 15.