Bildet viser et blaff av røntgenstråling i stjerneklyngen NGC 6540. Strålingen er så uvanlig at forskere er ikke sikre på hva som er kilden bak blaffet. (Bilde: ESA/XMM-Newton/INAF/A. De Carlo)
Bildet viser et blaff av røntgenstråling i stjerneklyngen NGC 6540. Strålingen er så uvanlig at forskere er ikke sikre på hva som er kilden bak blaffet. (Bilde: ESA/XMM-Newton/INAF/A. De Carlo)

Skoleelever gjorde astronomisk oppdagelse – nå klør forskerne seg i hodet

Elevene oppdaget et himmelobjekt med uvanlig røntgenstråling. Forskerne aner ikke hva elevene har funnet.

Publisert

Den europeiske romorganisasjonen ESAs romteleskop XMM-Newton ble skutt opp i 1999.

Siden den gang har romteleskopet skuet ut i rommet etter røntgenstråling.

Slik røntgenstråling kommer fra noen av de mest massive typene himmellegemer, som svarte hull og de voldsomste hendelsene i universet, som supernovaeksplosjoner.

Derfor er astronomene så interessert i kildene til røntgenstråling på himmelen.

Mengden data som har kommet fra XMM-Newton, er enorm. Mer enn 5600 vitenskapelige artikler har blitt publisert som følge av romteleskopets resultater.

Men mye av dataene er ennå ikke ferdig analysert.

XMM-Newton, den europeiske romorganisasjonen ESAs røntgenteleskop i rommet. (Illustrasjon: ESA)
XMM-Newton, den europeiske romorganisasjonen ESAs røntgenteleskop i rommet. (Illustrasjon: ESA)

På utplassering hos astronomer

Det var dette seks elever fra en videregående skole i Italia skulle hjelpe til med. Elevene hadde blitt utplassert hos det italienske Nasjonalinstituttet for Astrofysikk (INAF) i Milano i to uker.

En internasjonal katalog med data fra de første 15 årene av romteleskopet sine undersøkelser hadde nettopp blitt offentliggjort.

Dette omfattet alle røntgenkildene som teleskopet så endre styrke over tid, cirka 500 000 objekter.

– Her var det muligheter for å finne uvanlige røntgenkilder, så vi tenkte at det kunne være spennende for skoleelevene å ta en kikk på, sier Andrea De Luca, en av forskerne i utplasseringsprosjektet hos INAF.

: De seks italienske skoleelevene som oppdaget det nye røntgenobjektet. (Foto: INAF)
: De seks italienske skoleelevene som oppdaget det nye røntgenobjektet. (Foto: INAF)

Et helt nytt fenomen

Elevene tok for seg mer enn 200 røntgenkilder, så på kurven som viser variabiliteten i røntgenstråling over tid, og sjekket om disse kildene hadde blitt undersøkt av andre.

– Da elevene var klare til å analysere dataarkivet, viste de seg å være både effektive og ressurssterke, sier Ruben Salvaterra, en av de andre forskerne i utplasseringsprosjektet.

Til sammen fant elevene en håndfull røntgenkilder med interessante egenskaper.

– Spesielt ett av dem så svært uvanlig ut, sier Salvaterra.

Dette himmelobjektet hadde røntgenstråling som varte kortest av alle kildene som elevene analyserte.

Det befant seg i en stjerneklynge kalt NGC 6540, hadde ikke blitt undersøkt tidligere og var et helt nytt astronomisk fenomen.

Astronomer klør seg i hodet

– Den spesielle røntgenkilden som elevene fant, hadde et så uvanlig mønster at vi bestemte oss for å se nærmere på den, sier Salvaterra.

Dette himmelobjektet ga vanligvis fra seg lite røntgenstråling. Men i 2005 lyste det opp med mer enn 50 ganger mer røntgenstråling enn normalt. Blaffet varte bare i fem minutter.

– Stjerner som vår egen sol gir fra seg moderate mengder røntgenstråling og kan ha utbrudd som øker dette, men slike utbrudd pleier å vare fra noen timer til flere dager, sier Sandro Mereghetti, førsteforfatter på den vitenskapelige artikkelen som nå har kommet ut om det spesielle røntgenobjektet.

Forskerne mistenkte at det kunne være en dobbeltstjerne elevene hadde funnet. Nærmere bestemt en dobbeltstjerne hvor en i paret er nøytronstjerne, de supertette restene etter en massiv stjerne. Disse gir fra seg korte glimt av røntgenstråling, men disse er mye sterkere enn i røntgenobjektet elevene fant.

Altså kunne det ikke være en dobbeltstjerne heller.

– Det ukjente himmellegemet elevene fant utfordrer vår oppfatning av røntgenkilder i universet, sier Sandro.

Nå jobber forskerne videre med å kartlegge hva elevene faktisk har funnet.