På jakt i meteorittsvermen

Norske og utenlandske forskere skyter opp raketter fra Andøya for å finne støv fra den store meteorittsvermen Geminidene.

Publisert
Årets andre ECOMA-rakett går til vers. (Foto: Trond Abrahamsen)
Årets andre ECOMA-rakett går til vers. (Foto: Trond Abrahamsen)

Smekre raketter stiger for tiden til værs fra Andøya Rakettskytefelt.

Mandag ble en rakett skutt opp akkurat under meteorittsvermen Geminidenes maksimum. En dag mellom 16. og 20. desember fyker nok en rakett opp, fullstappet med forskningsinstrumenter.

Lørdag 3. desember fant den første av årets tre oppskytninger ut hvordan forholdene i atmosfæren var før Geminidene begynte.

I samarbeid med tyske forskere fra Institut für Atmosphärenphysik foretar folk fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) eksperimenter for å studere meteorittrøyk.

ECOMA

Prosjektet har fått navnet ECOMA (Existence and Charge state Of Meteoric Aerosol particles in the middle atmosphere). I tillegg er det instrumenter om bord fra Meteorologiska institutionen Stockholms universitet (MISU), fra Universitetet i Oslo og fra Teknisk Universitet Graz i Østerrike.

Hvert døgn kommer det mellom 30 og 100 tonn materiale inn i atmosfæren i form av meteoritter. Den største delen av massen kommer i form av usynlige mikro-meteoritter, som fordamper i 80 til 100 kilometers høyde.

Hvor dampen blir av har tidligere vært gjenstand kun for teoretiske betraktinger.

ECOMA-prosjektet til de tyske og norske forskerne har tatt for seg en av teoriene, at dampen kondenserer til røykpartikler som til slutt havner på bakken. Gjennom tre tidligere oppskytningskampanjer har forskerne vist at nettopp dette er tilfelle.

Viktigste

– Vi har funnet ut at det finnes slike røykpartikler. Det har kommet mange flere interessante forskningsresultater ut av ECOMA, men dette er det viktigste så langt, forteller forsker Ulf-Peter Hoppe ved FFI.

Ulf-Peter Hoppe (til høyre) og Martin Friedrich følger med under oppskytingen av den andre ECOMA-raketten. (Foto: Trond Abrahamsen)
Ulf-Peter Hoppe (til høyre) og Martin Friedrich følger med under oppskytingen av den andre ECOMA-raketten. (Foto: Trond Abrahamsen)

For første gang har forskerne hatt muligheten til å skyte opp instrumentene i den største meteorittsvermen av dem alle, nemlig Geminidene. Rakettenes topphøyde (apogeum) ligger på 134 til 138 km.

– Målet er å finne ut om det blir mer røyk eller ikke under en slik sverm. Det er mulig at svermen ikke vil ha så mye å si sammenlignet med sporadiske meteorer som kommer alle dager, men det må testes ut, sier han.

Mistet nyttelasten

Oppskytingen gikk veldig bra med tanke på innsamling av data. De geofysiske forholdene som forskerne ønsket seg var tilstede. Dessverre gikk nyttelasten tapt på vei ned på grunn av at hovedfallskjermen ikke løste seg skikkelig ut.

– Vi skulle gjerne hatt den nyttelasten. Det var ti ulike kostbare instrumenter om bord som vi kunne ha brukt igjen. Men værforholdene var perfekte og vi fikk meget gode data både fra raketten og fra bakkebaserte instrumenter, sier Hoppe.

Telemetridataene som angår fallskjermen blir nå nøye gransket for å hindre at den samme feilen skjer igjen.

Andøya Rakettskytefelt har vært brukt til oppskyting av alle de åtte rakettene som ECOMA-prosjektet så langt har sendt opp. Det er ikke bare fordi anlegget er norsk, ifølge Hoppe.

God service

– Ved tidligere oppskytinger har det vært viktig å være på en høy breddegrad, men ikke denne gangen. Lave kostnader og veldig god service gjør at vi velger å være her. I tillegg er her gode radar og lidar-instrumenter (lidar er en optisk fjernmålingsteknikk).

Prosjektet tar sikte på å kartlegge tettheten og fordelingen av røykpartiklene i den midlere atmosfæren (cirka 50–110 km). I tillegg skal de samle inn data om partiklenes ladning, og belyse sammenhengen mellom røykpartikler og ulike skyfenomener.

ECOMA skytes opp. Den første lysstrimen kommer fra rakettens første trinn. Lenger oppe ser vi lyset fra andre trinn. (Foto: Kolbjørn Blix Dahle)
ECOMA skytes opp. Den første lysstrimen kommer fra rakettens første trinn. Lenger oppe ser vi lyset fra andre trinn. (Foto: Kolbjørn Blix Dahle)

Raketteksperimentene kombineres med bakkebaserte målinger med lidar og radar. De viktigste bakkebaserte installasjonene som brukes i dette prosjektet er både lidar og radar på ALOMAR på Andøya samt EISCAT-radarne i Troms og på Svalbard.

Ifølge FFI spiller de aktuelle røykpartiklene en viktig rolle for fenomener som lysende nattskyer, og for kraftige radarekko fra 80 til cirka 90 kilometers høyde ved høye breddegrader om sommeren.

Det er grunn til å tro at de også spiller en rolle for dannelse av perlemorskyer (Polar Stratospheric Clouds), som spiller en viktig rolle for ozonlaget.