Mørk energi eller tråder av karbon?

Til nå har vi trodd at mørk energi er forklaringen på at ikke alt lyset fra supernovaer når hit. Men kanskje det er interstellare tråder av karbon som skygger for lyset.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Ørnetåken (M16, NGC 6611) ligger rundt 7000 lysår fra jorden. Her dannes utallige nye stjerner. Tåken har også flere supernovaer. Kanskje er rommet mellom stjernene her fylt med mikroskopiske tråder av karbon."
"Ørnetåken (M16, NGC 6611) ligger rundt 7000 lysår fra jorden. Her dannes utallige nye stjerner. Tåken har også flere supernovaer. Kanskje er rommet mellom stjernene her fylt med mikroskopiske tråder av karbon."



Forskerne Marc Fries og Andrew Steele ved Carnegie Institution i Washington DC, USA har funnet mikroskopiske tråder av karbon inne i svært gamle meteoritter.

Kanskje kan karbontrådene øke vår forståelse av hva som skjer når et solsystem blir til. Karbontrådene kan også være forklaringen på et av fenomenene som danner grunnlaget for teorien om mørk energi.

Fra solsystemets barndom

Meteorittene som har blitt undersøkt inneholder utfellinger av kalsium og aluminium.

Disse utfellingene regnes for å være blant de første faste stoffene som kondenserte da solsystemet ble til. Det skjedde for rundt 4,5 milliarder år siden.

Inne i kalsium-aluminiumutfellingene finnes det mikroskopiske flak av karbon. Flakene er rullet opp i tynne små tråder.

Disse karbontrådene kan fortelle om de første faste stoffene som blir til i et solsystem og hvordan disse kondenserer til planeter. Det meste ved solsystemets barndom er nemlig helt ukjent.

Fyller rommet mellom stjernene

"Etter en supernovaeksplosjon blir det igjen mange ulike former for støv og gass. Dette er Keplers Supernovarester som ligger rundt 20 000 lysår borte fra jorden. Bildet er tatt av NASAs Spitzer-teleskop på flere ulike bølgelengder."
"Etter en supernovaeksplosjon blir det igjen mange ulike former for støv og gass. Dette er Keplers Supernovarester som ligger rundt 20 000 lysår borte fra jorden. Bildet er tatt av NASAs Spitzer-teleskop på flere ulike bølgelengder."

Forskerne antar at liknende karbontråder finnes rundt nyfødte og unge stjerner.

Også stjerner som er i siste fase av livet og er massive nok til å danne gigantiske eksplosjoner, såkalte supernovaer, kan gi opphav til slike tråder.

Karbontrådene kan bli transportert ut i verdensrommet med solvindene fra millioner av unge og døende stjerner. Kanskje er rommet mellom stjernene fylt med karbontråder.

Dermed kan karbontrådene kanskje gi svaret på en annen gåte.

Mindre lys enn forventet

På slutten av 1990-tallet oppdaget astronomene at supernovaer, av Type 1a, ga mindre lys enn forventet. Ifølge teoriene om hastigheten på universets utvidelse var supernovaene for langt borte.

Dette fikk astronomene til å anta at universet utvider seg med større og større hastighet. Det skyldes en ukjent energi. Den fikk navnet mørk energi.

Men kanskje skyldes reduksjonen i lys fra supernovaene enorme mengder karbontråder i rommet mellom stjernene?

Ingen mørk energi?

Hvis karbontråder i rommet absorberer lyset fra supernovaer, kan dette ha betydning for beregningene våre om hvor raskt universet utvider seg.

- Vi kan ikke kommentere videre hvilken effekt dette vil ha på hypotesen om mørk energi, sier Andrew Steele til Carnegie Institutions nettsted.

- Men det er viktig å studere egenskapene til denne formen for karbon slik at vi kan forstå dens betydning for teorien om mørk energi, sier Steele.

Fra Svalbard til Mars

"Andrew Steele (til venstre) ved Carnegie Institution i Washington DC og Hans E.F. Amundsen ved Earth Exploration Services. Her graver de frem blåis i vulkanske årer i Sverrefjellvulkanen på Svalbard under AMASE."
"Andrew Steele (til venstre) ved Carnegie Institution i Washington DC og Hans E.F. Amundsen ved Earth Exploration Services. Her graver de frem blåis i vulkanske årer i Sverrefjellvulkanen på Svalbard under AMASE."

Andrew Steele er astrobiolog. I tillegg til arbeidet med karbontrådene, forsker han på mulighetene for liv utenfor jorden.

Hver sommer besøker han Svalbard sammen med AMASE-ekspedisjonen. Under AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedition) testes utstyr og prosedyrer som skal til Mars.

Siden forskerne ønsker å lete etter spor av mikrobielt liv på den røde planeten, utføres også astrobiologiske eksperimenter under ekspedisjonen.

AMASE bruker Svalbard fordi det er et av stedene på jorden som er mest likt det kalde og ørkenaktige miljøet på Mars.

Meget god grunnforskning

"AMASE-ekspedisjonene på Svalbard foregår i et vakkert men ugjestmildt landskap. AMASE reiser til Svalbard fordi det er et av stedene på jorden som likner aller mest på Mars."
"AMASE-ekspedisjonene på Svalbard foregår i et vakkert men ugjestmildt landskap. AMASE reiser til Svalbard fordi det er et av stedene på jorden som likner aller mest på Mars."

- Norsk romsenter støtter AMASE med rundt. 4 millioner kroner i 2007-2008, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Finansieringen skjer gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA. Det meste av pengene har gått til investeringer i infrastruktur og utstyr som vil gjøre Svalbard bedre rustet til vitenskapelig uttesting.

- Vi støtter ekspedisjonen fordi det er meget god grunnforskning, sier Brekke.

- I tillegg vil AMASE plassere norske forskere sentralt i den videre internasjonale utforskningen av Mars.

Målet er at de aller fleste instrumentene som skal være med på fremtidige ferder til Mars for å lete etter liv, skal prøves ut på Svalbard.

Referanse:

Marc Fries og Andrew Steele, Graphite Whiskers in CV3 Meteorites. Publisert i nettutgaven til Science, 28. februar 2008.

Powered by Labrador CMS