"Titan, Saturns største måne. Her finnes høye fjell og innsjøer fylt med hydrokarbon. Titan har også en atmosfære. I likhet med jordens består den hovedsaklig av nitrogen. Saturns største måne har også is og nedbør i form av hydrokarboner. Bildet er en illustrasjon."
Titan, Saturns største måne, er dekket av innsjøer. Disse innsjøene består ikke av vann, men av hydrokarboner, organiske forbindelser av ulike slag.
Nå viser det seg at det er så mange og så store innsjøer på Titan, at de samlet inneholder flere hundre ganger mer hydrokarboner enn all olje og gass på jorden.
Innsjøer av hydrokarboner
"Radarbilde av innsjøene på Titan. Innsjøene er fylt med hydrokarboner, men har viker, bukter, øyer og kanaler, akkurat som innsjøene på jorden. Bildet er tatt av saturnsonden Cassini."
Romsonden Cassini har gått i bane rundt Saturn siden juli 2004. Cassini har kartlagt nærmere 20 prosent av Titans overflate ved hjelp av radar.
På saturnmånens nordlige halvkule, rundt polkappen, finnes det flere hundre innsjøer. Innsjøene har viker, bukter, øyer og kanaler, akkurat som innsjøene på jorden.
Innsjøene er ikke bare store, men også dype. Cassinis radar kan se gjennom væsker ned til 10 meters dybde. Flere av innsjøene var ugjennomskinnelige for Cassini.
Jordens samlete gassreserver er beregnet til 130 milliarder tonn. Det er nok energi til å forsyne alle hjem i USA med lys, varme og nedkjøling i 300 år. Dusinvis av hydrokarboninnsjøene på Titan inneholder minst like mye energi.
Faste hydrokarboner
Titan har også hydrokarboner i fast form på overflaten. Nær ekvator finnes det lange dyner av hydrokarboner.
Disse dynene består av tholiner, komplekse organiske molekyler. Disse likner forbindelsene som forskerne tror var forløperne for livet på jorden.
Mengden av faste hydrokarboner på Titan antas å være flere hunder ganger større enn jordens totale kullreserver.
Ikke som jordens hydrokarboner
"Det første bildet fra overflaten på Titan. Steinene er mindre enn 15 centimeter i diameter og er rundt 85 centimeter borte fra kameraet. Bildet er tatt av landingsproben Huygens i januar 2005."
Men hydrokarbonene i innsjøene på Titan er ikke av den samme typen som finnes i jordens olje- og gassreserver.
- Hydrokarbonene på Titan er hovedsakelig metan og etan og kanskje noe mer kompliserte forbindelser, sier Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter.
- Siden jordens fossile kilder er laget av plantemateriale og det ikke har vært noen planter på Titan, er det tvilsomt om hydrokarbonene der er så sammensatt som våre, sier Andersen.
Annonse
Fremtidig energikilde?
Det er heller ikke aktuelt å bruke hydrokarbonene på Titan som energikilde på jorden i fremtiden.
- Det vil nok bli for høye transportkostnader til jorden. Og om det gikk, ville det nok bli en miljømessig katastrofe med ubegrenset tilgang på så mye karbondioksidskapende metan, sier Andersen.
Derimot kan metan brukes i rakettmotorer.
- Man vil likevel måtte skaffe oksygen andre steder fra, for det er ikke mye oksygen på Titan, sier Andersen.
- Da hadde det blitt en skikkelig brann.
De organiske forbindelsene på Titan utelukker ikke liv.
- Men det gjør temperaturen, som er på minus 180 grader, sier Andersen.
Metan og temperatursvingninger
"Romsonden Cassini-Huygens ble skutt opp i oktober 1997. Den er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og NASA. Romsonden nådde Saturn i juli 2004. I desember 2004 frisatte Cassini landingsproben Huygens. Huygens tok bakken på Titan i januar 2005. Bildet er en illustrasjon."
Forskerne ønsker nå å undersøke Titans sørlige halvkule for å se om det er innsjøer også der. Blir Cassinis oppdrag forlenget, vil disse studiene stå høyt på ønskelisten.
Det vil også være interessant å vite hvor mye av det flytende hydrokarbonet som faktisk er metan. Metan vil nemlig fordampe fra en atmosfære som den Titan har.
Annonse
Selv om all væsken som har blitt observert er metan, er det kun nok mengder til at metanet vil ha vært tilstede i noen få millioner år. Forskerne tror derfor at også andre prosesser, som for eksempel vulkanutbrudd, forsyner Titans atmosfæren med metan.
Siden metan er en sterk drivhusgass, vil Titan kanskje ha vært mye kaldere uten alt metanet. I takt med at metanmengdene har variert, har Titan kanskje også hatt store temperatursvinginger i løpet av sin historie.
Referanse:
Ralph Lorenz, et al. Titan’s inventory of organic surface materials. Geophysical Research Letters, 29. januar 2008. doi:10.1029/2007GL032118.
