Hvem skal utnytte norsk thorium?

Norge har store forekomster av thorium, som på sikt kan bli en svært viktig råvare innen kommersiell energiproduksjon. Vi må passe på at vi ikke mister retten til å utvinne thorium, eller mangler kompetansen til å gjøre det.

Publisert

Thoriumkraftverk

Bilde

Multimedia som viser hvordan thoriumreaktoren virker. Her kan du prøve å sabotere kraftverket og se hvordan det beskytter seg selv. Du kan også studere kjernereaksjonene som spalter thorium.

Klikk for å se multimedia!

Møte om thorium

Energiforum EF arrangerte nylig årets første temamøte, med tittelen “Framtidens atomkraft: Er thorium-rike Norge beredt til å delta?” NHH-professor emeritus Einar Hope og fysikkprofessor Jan Vaagen fra Universitetet i Bergen inviterte foredragsholdere og debattanter for å diskutere kjernekraft, thorium og Norges rolle i utviklingen av kompetanse og teknologi.

 

Norge har en av verdens høyeste forekomster av thorium og en regner at thorium på lang sikt har et stort potensial for kommersiell energiproduksjon.

Det finnes omtrent tre ganger så mye thorium i verden som uran, og mange mener thorium vil bli viktig i en fortsatt bruk av kjernefysisk kraft.

Vi må passe på at vi ikke mister retten til å utvinne thorium og lage reaktorbrensel. Vi står i dag der vi sto innen olje i 1968, med det første oljefunnet på Cod-feltet.

Norge vet vi har en energiressurs, men vi forstår ikke hva det vil bety for framtiden vår, sier professor Jon Samseth, Høgskolen i Akershus, Kjeller.

- Norge har et internasjonalt ansvar når vi sitter på større mengder thorium. Vi må finne ut hvem som har kompetanse, og opprettholde denne kompetansen. Men dette er ikke noe vi skal gjøre i morgen.

Sikre seg 49 områder

Noen har allerede sett muligheten for å sikre seg tilgang til thorium og en mulig “gullgruve” for framtiden. Nordic Mining ASA har nylig fått innvilget 49 mutinger. Det vil si at selskapet har rett til å lete etter og har førsteretten på thorium i alle disse områdene.

 

Alle mutingene til Nordic Mining er tildelt i november og desember i fjor.

Ifølge Bergvesenet, som er fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralske ressurser, har selskapet rettigheter på thorium i fire forskjellige geografiske områder; i Alta, Hasvik, Levanger og Mosvik.

Hvert enkelt område som Nordic Mining ASA nå sitter på tilsvarer 250 000 kvadratmeter.

Det er også gitt tillatelse til leting etter thorium til andre aktører. Det mest kjente området i Norge er det mye omtalte Fensfeltet på Ulefoss der Øyvind Standeren Pedersen og de nystiftede selskapene Thoriumpower Holding AS og Thorium Norway AS opererer.

Alle personer og selskaper som tilhører EØS-området har fri leterett etter thorium, og gjennom en søknad til Bergvesenet kan en slik muting innvilges for en rimelig penge. Det er ingen begrensing i antallet mutingsområder det kan søkes om.

Kjernekraftverk på en bølge

Det er ikke bare i Norge en har fått ny interesse for nye generasjoner kjernekraftverk.

- Hva skjer rundt oss, spurte Jon Samseth på Energiforum EFs møte, og ga en oversikt over interessen for kjernekraftverk i en del europeiske land.

"Monazitt er et mineral som inneholder thorium. (Foto: USGS) høyre> Finland bygger sin femte reaktor og planlegg den sjette. Storbritannia vil fornye sine reaktorer, Sverige vil ikke avvikle kjernekraften, men oppgraderer dagens reaktorer. I følge Samseth er det på verdensbasis 442 reaktorer i drift (370 GW) i 30 land. Det er 29 kjernekraftverk under bygging. For tiden er det stor satsing i Japan, India og Kina. - Norge bør gå inn i en internasjonal diskusjon om forskning og utvikling av thoriumkjernekraftteknologi. Vi må kartlegge ressursene og være med i forskningen rundt thoriumteknologi.
"Monazitt er et mineral som inneholder thorium. (Foto: USGS) høyre> Finland bygger sin femte reaktor og planlegg den sjette. Storbritannia vil fornye sine reaktorer, Sverige vil ikke avvikle kjernekraften, men oppgraderer dagens reaktorer. I følge Samseth er det på verdensbasis 442 reaktorer i drift (370 GW) i 30 land. Det er 29 kjernekraftverk under bygging. For tiden er det stor satsing i Japan, India og Kina. - Norge bør gå inn i en internasjonal diskusjon om forskning og utvikling av thoriumkjernekraftteknologi. Vi må kartlegge ressursene og være med i forskningen rundt thoriumteknologi.

Få”> 

Professor Jan Vaagen fra UiB, som ledet Energiforums møte, ønsker å få samlet norsk kompetanse.

- Vil det vokse fram en større politisk aksept for kjernekraftverk basert på thorium?

- Politikerne må ta imot råd fra fagfolk som ikke har en agenda. De må benytte seg av dem som gir brede råd. Vi har løpende kontakt med departementet, sier Vaagen.

- Hvem skal utrede Norges rolle i utvikling av thorium kjernekraftverk?

- Det må være en bredt sammensatt gruppe. Nå har myndighetene sagt at de vil sette ned et utvalg som skal jobbe med disse spørsmålene. Det minste vi kan gjøre er å sette ned en slik arbeidsgruppe som lager en situasjonsskisse, ser på norsk kompetanse og hvilke typer prosjekter Norge kan være med på.