Finner klimasvar i kjempeinnsjø

I bunnen av det som må ha vært en av verdens største innsjøer, avdekker geologene bit for bit istidshistorien - og dermed fortidas klimaendringer.

Publisert

Forskerne graver i gammel sjøbunn på den vestlige bredden av det som en gang var en 700-800 kilometer lang innsjø langs 62. breddegrad i Russland. 

Store innsjøer, demt opp av mektig innlandsis en eller flere ganger i løpet av siste istid, dominerte i sin tid dette enorme slettelandet.

Vi er så vidt utenfor den kartlagte isgrensen fra siste istids maksimum, 10 mil nord for byen Kotlas i nordvest-Russland.

Her i Tolokonka, i en fire kilometer lang skjæring ved elva Dvina, arbeider et internasjonalt team av forskere med å kartlegge fortidas klimaendringer.

Forsker Maria Jensen graver i gammel sjøbunn på jakt etter fortidas klimaendringer. Her er hun i den lange Tolokonka-skjæringen ved elva Dvina. (Foto: Gudmund Løvø)
Forsker Maria Jensen graver i gammel sjøbunn på jakt etter fortidas klimaendringer. Her er hun i den lange Tolokonka-skjæringen ved elva Dvina. (Foto: Gudmund Løvø)

Puslespill

- I løpet av siste istid har det trolig vært innsjø to ganger her. Vi har funnet avsetninger fra et elvedelta som tyder på at den eldste sjøen etter alt å dømme ble dannet for cirka 65 000 år siden, forteller forsker og geolog Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Den blå pilen markerer hvor deler av sommerens feltarbeid har foregått.
Den blå pilen markerer hvor deler av sommerens feltarbeid har foregått.

Larsen leder feltarbeidet i Russland som et ledd i prosjektet SciencePub i Det internasjonale polaråret.

Sammen med kolleger fra NGU, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Hertzen-universitetet i St.Petersburg, finner han stadig nye brikker i puslespillet om siste istid.

Helt på grensen

Den enorme innsjøen strakk seg fra Kotlas i vest til landsbyen UstNem i øst, bare noen mil fra Uralfjellene. I fjor fant forskerne rester av innsjøen nettopp i området ved UstNem.

Nå er den samme sjøen funnet igjen 700-800 kilometer lenger vest, i den lange skjæringen ved Tolokonka. I dag regjerer den mektige elva Dvina dette området, der den bukter seg gjennom det flate landskapet nordvestover til Arkhangelsk.

- Vi prøver å finne svar på hvordan innsjøene egentlig har sett ut. Hvor kom sedimentene fra og hvordan påvirket det natur- og klimamiljøet i området?

- Og selv om vi er utenfor isgrensen, finner vi likevel spor etter en isbretunge som har beveget seg inn i innsjøen fra nord. Trolig skjedde dette i den yngste sjøen for rundt 20 000 år siden, opplyser Eiliv Larsen.

Framtidas klima

Samtidig fastslår forskerne at det er svært interessant å avdekke hva som foregikk da isen endelig smeltet, demningene brast og de enorme mengdene med oppdemt ferskvann strømmet ut i Nordishavet.

Blant annet må dette ha hatt konsekvenser for datidens klimasystem og havsirkulasjon.

Geologistudent Hilde Krogh (t.h.) får veiledning av forsker Maria Jensen før hun starter arbeidet i elveskjæringen. (Foto: Gudmund Løvø)
Geologistudent Hilde Krogh (t.h.) får veiledning av forsker Maria Jensen før hun starter arbeidet i elveskjæringen. (Foto: Gudmund Løvø)

- Selv er vi på mange måter drevet av nysgjerrighet. Da vi startet arbeidet i disse delene av Russland for 12-13 år siden, var det gjort svært lite istidsforskning.

- Nå er resultatene av vårt arbeid en del av referanserammen som klimaforskerne bruker for å beregne framtidas klima, sier Larsen.

Han bruker et nøkkelhull som metafor. 

- På avstand ser du svært lite av rommet innefor, men jo nærmere nøkkelhullet du klarer å legge øyet, jo mer av rommet åpenbarer seg.

- Slik er det med forskningen her i nordvest-Russland, vi avdekker en stadig større del av istidshistorien og dermed fortidas klimaendringer, sier han.