Forsker Jane Lund Andersen høyt oppe på et fjellplatå ved Sognefjorden. Hun mener at disse flatene også er blitt kraftig erodert gjennom istidene.  (Foto: Vivi K. Pedersen)
Forsker Jane Lund Andersen høyt oppe på et fjellplatå ved Sognefjorden. Hun mener at disse flatene også er blitt kraftig erodert gjennom istidene. (Foto: Vivi K. Pedersen)

Det norske høyfjellet er skrapt ned av isen

Det er ikke bare dalene og fjordene i det norske kystlandskapet som er blitt formet av istidene. Også flatene på høyfjellet kan ha blitt kraftig barbert av isen.

Publisert

Debatten om hvordan norske fjell er blitt formet har bokstavelig talt gått høyt og lavt gjennom mange år. En forskergruppe i danske Aarhus har lenge ment at høyfjellet gradvis er blitt høvlet ned til flate høysletter av vann og is gjennom flere hundre millioner år.

Andre fagmiljøer mener at den eldgamle fjellkjeden er blitt slitt helt ned til havnivå, for senere å ha blitt hevet av skorpetynning og andre geologiske prosesser i jordskorpen.

Nå kaster en ny dansk forsker seg ut i debatten: Jane Lund Andersen arbeider for tiden ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim, hvor hun nå ser på dynamikken i isdekkene i Antarktis. Hun deler Aarhus-gruppens syn på fjelldannelse, men har i sin undersøkelse kun konsentrert seg om de gjentatte istidene de siste tre millioner år.

Studien hennes om norske fjell er publisert i i tidsskriftet Nature Communications. Arbeidet er finansiert av det danske Carlsbergfondet.

Steinprøver fra Sogn

Forskerne har tatt steinprøver fra fjellene rundt Sognefjorden og analysert dem for hvor lenge de har vært eksponert for stråling fra verdensrommet. (Foto: Foto: Christian Brædstrup)
Forskerne har tatt steinprøver fra fjellene rundt Sognefjorden og analysert dem for hvor lenge de har vært eksponert for stråling fra verdensrommet. (Foto: Foto: Christian Brædstrup)

– De høyeste fjellplatåene i Norge er blitt erodert ned fem meter på én million år, mens de lavereliggende fjellandskapene kan ha blitt høvlet ned 30-40 meter eller mer, over en slik tidsperiode, mener Andersen.

Hun støtter seg på steinprøver fra fjellet rundt Sognefjorden. For å datere prøvene har hun brukt kosmogene isotoper. Det er en metode som viser hvor lenge overflaten har vært utsatt for stråling fra verdensrommet. Ved høye konsentrasjoner er fjellene erodert langsommere ned enn ved lave konsentrasjoner.

– Vi finner at isen har fjernet materiale fra alle de undersøkte fjellplatåene, men de lavtliggende fjellflatene har de laveste isotopkonsentrasjonene. Med andre ord; det er her det er fjernet mest masse, sier hun.

For mye materiale

Andersen viser også til at det ligger mer erodert materiale i sedimentbassengene på kontinentalsokkelen enn det man teoretisk sett klarer å presse tilbake inn i norske fjorder og daler.

– Noe av dette må ha kommet fra fjellplatåene. Dersom vi oppskalerer min undersøkelse kan vi si at minst 10 prosent av sedimentene kommer fra selve fjellplatåene, sier hun.

Kritiske røster til disse funnene hevder at isdekkene vanskelig kan erodere på denne måten over flatt fjell, samt at man ikke vet nøyaktig hvor materialet på sokkelen kommer fra. De viser til at disse bassengene trolig ble fylt med materiale som stammer fra dyp isbreerosjon av kystnære områder.

Referanse: 

Jane L. Andersen mfl: Widespread erosion on high plateaus during recent glaciations in Scandinavia. Nature Communications, 26.2.18. DOI: 10.1038/s41467-018-03280-2