Det framgår av regjeringens videreutvikling av nordområdestrategien, som ble lagt fram i Tromsø denne uken.

- Dette er positive signaler. Det nordlige Skandinavia er et av verdens rikeste geologiske områder.

- Ressurspotensialet tilsier at Norge må legge større vekt på geologisk kartlegging, som et fundament for økt prospektering, næringsutvikling og råvaresikkerhet, sier administrerende direktør Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Betydelig stimulans

Regjeringen fastslår i strategien “Nye byggesteiner i nord” at kartlegging av metalliske og andre mineralske råstoffer sikrer at bergindustrien i nordområdene forblir en viktig næring:

- Gjennom NGU vil Nærings- og handelsdepartementet arbeide for å frambringe nødvendige grunnlagsdata ved geofysisk kartlegging, som omfatter både elektromagnetiske, magnetiske og radiometriske målinger.

- Det er ventet at resultatene fra kartleggingen vil være en betydelig stimulans for ny mineralbasert næringsvirksomhet i nord”, heter det blant annet.

Bilde av berggrunnen

Morten Smelror fastslår at geofysisk kartlegging fra fly og helikopter gir viktig informasjon om berggrunnens egenskaper og strukturer. Metodene hjelper geologene å ”se” under løsmassene og ned i dypet i berget under.

De nye geofysiske dataene skal sammenstilles med allerede eksisterende geologiske og geokjemiske data ved NGU.

- Gjennom nye, avanserte tolkingsmetoder får vi fram et mer pålitelig bilde av berggrunnens potensial for økonomiske mineralressurser, sier Smelror.

De siste regionale flymålingene i Finnmark ble gjort på 1960- og 1970-tallet.

Områdene som nå blir prioritert er indre Finnmark, kystsonen i Vest-Finnmark, kystsonen i Vest-Troms, deler av Lofoten-Vesterålen og Rombak-Ballangen-Tysfjord-områdene i nordlige Nordland. Kartleggingsprogrammet som er foreslått omfatter cirka 30000 kvadratkilometer.

Klima- og miljøforskning

”Nye byggesteiner i nord” innbefatter en bred satsing på næringsutvikling og en opptrapping av investeringer til samferdsel, farleder og havner.

Regjeringen varsler blant annet at de vil styrke overvåkingen av aktiviteten i Barentshavet, og videreutvikle miljø- og klimaforskningen i Tromsø.

De konkrete satsingene er innrettet i et 10-15-årsperspektiv.