- En liten tilsetning av kitosan gjør at gresset vokser fortere, tettere og sunnere. Dermed blir behovet for sprøytemidler redusert, og det er blant annet våre danske kontakter interessert i. Danskene har nemlig hatt problemer med tilsig til grunnvannet, forteller Torleiv Næss Ugland i selskapet Norsk Jordforbedring i Grimstad.

Leverte Ullevål-gresset

Dette er datterselskapet av danske Solum as, som blant annet leverte det nye vekstlaget for gressmatten på en av Norges viktigste idrettsarenaer, nemlig Ullevaal Stadion i Oslo.

Det nye jordforbedringsmidlet er utviklet i samarbeid med bedriftene HavBio og Bioeffect as i Arendal, som har spesialisert seg på utvikling av nye bruksområder for biprodukter av rekepilleindustrien.

100 000 tonn avfall

Denne industrien gir årlig opphav til mellom 50 000 og 100 000 tonn kitosanholdig avfall, og Norges forskningsråd har støttet prosjekter med sikte på å utvikle nye produkter basert på ikke utnyttede fiskeråstoff og biprodukter fra norsk fiskeindustri. Dette har medvirket til at kitosan i dag har fått en rekke anvendelser, mens utslippene fra bearbeidingsbedriftene tidligere kunne gå rett ut i fjorden og farge den rød i høysesongen.

- Stoffer som i utgangspunktet er problematiske avfallsstoffer og kilde til forurensning, kan være nyttige både for menneskers helse og livsmiljø, sier Næss Ugland.

Forbud mot bruk av kjemikalier i sportsanlegg er under forberedelse i Danmark, og det letes med lys og lykte etter aktive biologiske metoder som kan kontrollere soppsykdommer og insektskader.

Store markeder

- I denne sammenhengen åpner det seg store markedspotensialer for kitosanholdige jordforbedringsmidler, og vi kommer til å vurdere en bredere satsing i Europa når vi har testet produktet i praktiske anlegg. I tillegg har BioEffect fått mange henvendelser om etablering av fabrikker for behandling av skalldyravfall og produksjon av kitosan, sier Næss Ugland.