Mobiltelefon i helsearbeid

Mobile helsetjenester er på full fart inn i den tredje verden. Ved hjelp av mobiltelefoner kan helsearbeidere i distriktene danne nettverk og rapportere inn helsedata som gir helsemyndighetene bedre beslutningsgrunnlag.

Publisert
Kristin Braa i samtale med en fokusgruppe med helsearbeidere i Rajasthan i India. (Foto: Ime Asangansi)
Kristin Braa i samtale med en fokusgruppe med helsearbeidere i Rajasthan i India. (Foto: Ime Asangansi)

Land i Sør, har ofte dårlig tilgang på datamaskiner med Internett, mens tilgangen på mobiltelefoner øker raskt.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har gjennomført prosjekter med bruk av mobiltelefoner for innsamling av helsedata i flere land i den tredje verden.

– I det internasjonale prosjektet MobiHealth har vi utviklet et system som kan brukes på enkle og rimelige mobiltelefoner, sier professor Kristin Braa ved UiO.

Programvaren DHIS (District Health Information System) er i dag standard i Verdens helseorganisasjon (WHO) og er ifølge en evaluering som Norad har fått utført, verdens største helseinformasjonssystem.

Systemet er tatt i bruk i India der staten Punjab har utstyrt helsearbeidere med mobiltelefoner som de bruker til å rapportere inn helsedata. I tillegg bruker de mobiltelefonene til å kommunisere innen helsenettverket.

Slik kommer de i dag lettere i kontakt med dem de jobber sammen med og kan få råd og veiledning via mobilen.

Helserapporter via tekstmeldinger

– Når en helsearbeider er ute på bygda og går fra hus til hus, kan vedkommende nå enkelt komme i kontakt med en veileder i nettverket slik at beslutninger kan tas på stedet isteden for at helsearbeideren må komme tilbake etter noen dager, forteller Braa.

Mobiltelefonene blir også brukt til å rapportere inn helsedata fra eget distrikt. I dag kan de indiske helsearbeiderne for eksempel registrere 77 ulike opplysninger i en applikasjon som sendes som én tekstmelding.

– De sender inn helsedata på befolkningsnivå i en komprimert tekstmelding. DHIS gjør dataene om til rapporter som er lett tilgjengelige for andre.

– Det kan være data om mor og barn-helse som antall fødte, antall dødfødte eller antall vaksinerte i et område, sier Braa.

– Rapportene kan brukes av alle i nettverket slik at de kan sammenlikne med data fra eget område. De som jobber i helseministeriene kan overvåke situasjonen og sette i verk tiltak, for eksempel vaksinasjon, dersom det trengs. Slik har de fått styrket sitt helseinformasjonssystem.

Systemet blir hele tiden videreutviklet slik at de kan bruke mobiltelefonene til å rapportere flere andre typer helsedata, som data relatert til malaria og hiv/aids.

Programvaren kan også tilpasses det enkelte lands behov. Noen land lagrer dataene i nettskyer fordi de ikke har mulighet til å administrere serversystemer selv. 

Informasjon til enkeltpersoner

Gode data på mor og barn-helse i fattige land er viktig for å kunne sette i verk eventuelle tiltak. (Foto: USAID/Chris Thomas)
Gode data på mor og barn-helse i fattige land er viktig for å kunne sette i verk eventuelle tiltak. (Foto: USAID/Chris Thomas)

I disse dager setter forskerne ved UiO i gang et prosjekt i India der de i tillegg til å få inn helsestatistikk for befolkningen, skal bruke systemet til å følge enkeltpersoner.

– Helsestasjonene kan for eksempel følge enkeltpersoner gjennom et femårs vaksinasjonsprogram, og de kan sende timeinnkalling via tekstmelding, sier Braa.

En av utfordringene ved å bruke mobiltelefon som kommunikasjonsmiddel, er strømmangel.

Braa har samarbeidet med telekommunikasjonsleverandører for å få på plass strømstasjoner ute i distriktene. Det er lønnsomt for selskapene at folk får ladet mobiltelefonene sine slik at de bruker dem mer.

I Bangladesh har de for eksempel fått på plass et solcelledrevet kraftverk. Det gir strøm til både mobiltelefonene og maskinene som kjører DHIS, mens overskuddet går til 140 boliger.

Lenker:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

District Health Information Software 2 

Health Information Systems Programme