I løpet av de kommende 30 årene vil vi oppleve klimaendringer som får konsekvenser både for samfunnet, miljøet og teknologiutviklingen vår. Dette gjelder, enten klimaendringene er naturlige eller menneskeskapte.

Problemer ingen kan forutse

Det er også liten tvil om at vi i 2030 vil stå overfor flere miljøproblemer som ingen i dag kan forutse. Sammen med fremstående norsk ekspertise, har Norges forskningsråd skissert et fremtidsbilde for miljøtilstanden i Norge i år 2030. Dokumentet Rikets miljøtilstand 2030 - et fremtidsbilde blir presentert i Oslo 26. april, og gir rom for betydelige overraskelser.

- Å beskrive det uforutsette er et paradoks i seg selv. Et generelt poeng er imidlertid nettopp at utviklingen er stadig mer dynamisk og uforutsigbar, og endringstaktene vil trolig fortsatt øke enda en stund. Vårt ønske har vært å lage et mulig fremtidsbilde for norsk miljøtilstand, sier direktør i Området for miljø og utvikling, Karin Refsnes.

Varmere, våtere, villere?

I følge denne fremtidsvisjonen er Norge i 2030 blitt gjennomsnittlig 1,5 grader varmere, har fått ti prosent mer nedbør og antall stormer med orkanstyrke har økt. Dette har igjen ført til at flyttestrømmen fra kysten har økt, og at vi opplever en jevn flyttestrøm fra Nord- til Sør-Norge. Sentraliseringen vil føre til nye utfordringer, blant annet i form av kamp om arealene.

Nye planter og dyr

Som følge av endret klima vil også artssammensetningen i naturen endres. En rekke nye arter vil etablere seg. Varmekjær løvskog vil spre seg, og det registreres flere nye planteslag, insektsarter og fuglearter. Parasittsykdommer vil øke i omfang.

Hjorten og rådyret er også på fremmars over store deler av landet, mens elg og villrein vil forsvinne.

Miljøpåvirkning fra utsiden

Folks holdninger til miljøproblematikk vil også endres. Mens velstandsutvikling ble ansett som viktigere enn miljøproblemer i 2000, vil dette være underordnet i 2030. Det vil i stedet bli større fokus på å få et rikere liv basert på enkle midler.

Veksten i det materielle forbruket vil likevel fortsatt være høy om 30 år, og det blir klart at menneskets påvirkning av klimaet har ført til endringer som ikke lar seg snu.

Kunnskap er makt

Forskning og utvikling har gitt oss nye miljøvennlige produkter, nye materialer og ny energiteknologi. Forskning har også dokumentert bedre måter å organisere ressursforvaltningen på. Men det er mange faktorer som i høy grad påvirker miljøet i negativ forstand, noe som tilsier at vi også i fremtiden må satse på både de lokale og de globale kunnskapssystemene.

- Allsidig kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å kunne mestre fremtidens utfordringer, sier Karin Refsnes.

- Det tilsier at man ikke ensidig kan konsentrere forskningsinnsats om temaer som i dag synes mest aktuelle. Det forutsetter forskning både i dybde og bredde, og ikke minst livskraftige og allsidige grunnforskningsmiljøer. Kun et allsidig kunnskapsmiljø kan redusere de ubehagelige overraskelsene som helt sikkert vil komme.