Det er et nasjonalt mål å få alle på nett. Det skal gi mer effektive tjenester for innbyggerne og store besparelser for det offentlige.

– Norge ligger langt fremme i digitaliseringen av offentlige tjenester. Men det er et stykke igjen for å cashe inn besparelsene ved at tjenestene er tilgjengelige for alle, sier Mikael Snaprud som er professor ved Universitetet i Agder og daglig leder i Tingtun.

Funksjonshemmede og eldre er blant de som ekskluderes. Med en aldrende befolkning vil andelen som har ulike ekstrabehov øke.

– Beregninger vi har gjort sammen med Standard Norge viser at de samfunnsmessige gevinstene ved å lage mer tilgjengelige nettløsninger overstiger kostnadene.

– Dette er vanskelig å tallfeste, men konkrete gevinster inkluderer at flere er i arbeid, økte skatteinntekter, reduserte utgifter til trygd og andre ytelser, bedre muligheter for utdanning – og samfunnsmessig likestilling generelt, sier Snaprud.

Tester tilgjengeligheten

I forskningsprosjektet eGoverment Monitor har han og kollegaene utviklet nye metoder for å sjekke tilgjengeligheten på et nettsted.

– Vi har levert måledata i to runder til FNs rapport om hvor langt medlemslandene har kommet i sin digitaliseringsomstilling. Noe av hensikten er at landene skal kunne lære av hverandre og ikke måtte begå samme kostbare feil i digitaliseringsarbeidet, forteller Snaprud.

En svakhet ved FNs ranking er, ifølge Snaprud, at den måler statlige nettsteder, slik som Finansdepartementets sider, som ikke betyr så mye for oss i det daglige.

– Det er kommunene som tilbyr de fleste tjenestene som vi henvender oss til, for eksempel for å få barnehageplass eller levere byggesøknad. Så det er disse tjenestene vi egentlig bør måle om fungerer.

Finner barrierer automatisk

De siste årene har forskerne samarbeidet med et tyvetalls norske kommuner for å lage nettbaserte verktøy som automatisk sjekker nettsiders tilgjengelighet. Kort sagt kan man skrive inn adressen til nettsiden og umiddelbart få en score på hvor bra den er og hvilke barrierer som trekker ned.

– Flere kommuner sjekker regelmessig tilgjengeligheten ved hjelp av verktøyene. Basert på resultatet kan de dels forbedre ting selv, og dels kan det være ting som leverandørene må løse. Da kan de sende en lenke til leverandøren med resultatet de ønsker å få gjort noe med, sier Snaprud.

Normalt er de største barrierene for tilgjengelighet noe som sitter i maler fra leverandørene. Det kan for eksempel være en søkeknapp som ikke er kjennetegnet som en søkeknapp.

For den som ikke ser, er den vanskelig å finne, og det blir også mye prøving og feiling ved å trykke på den.

Konstruktiv konkurranse

Et annet vanlig problem er PDF-dokumenter som er skannede bilder i stedet for tekst. Dette klarer ikke leseverktøy for blinde å lese opp og er blant barrierene som Snapruds verktøy avslører.

Den såkalte PDF-sjekkeren brukes blant annet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til en del av scoreberegningen i deres årlige, nasjonale nettsideranking «Kvalitet på nett».

– Det å ha måleverktøy som kan brukes av den enkelte kommune til å teste tilgjengeligheten betyr langt mer enn om FN sjekker dette en gang i året. Vi ser at scoren og rangeringen trigger kommunene til å forbedre seg fortløpende, både i konkurranse med seg selv og andre nettsteder.

Det finns førti ulike måleverktøy som gjør noe tilsvarende som Snapruds, men få av disse er fri programvare eller kan teste i så stor skala. Han mener fri programvare er ekstra viktig på dette feltet.

– Dersom man blir målt og rangert, vil man jo gjerne vite hva man faktisk blir målt på. Det handler om etterprøvbarheten av målingen. Det er også relevant for andre aktører som eventuelt vil være med og utvikle måleverktøyet videre.

Norge først ut med påbud

Retningslinjene for hva man skal legge vekt på når man utformer universelle nettløsninger har ligget forholdsvis stabile i mange år. Regelverket på feltet er basert på WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) som blir referert til i lovtekster rundt omkring i Europa, inkludert Norge.

Det store spørsmålet som lenge har vært diskutert, er hvor langt myndighetene skal gå i å stille konkrete krav om å følge disse retningslinjene.

– Utfordring er hvordan de skal sjekke dette, for eksempel om Biltilsynets sider oppfyller kravene. Det er dette verktøyet vi har bygget. Det tester dette automatisk, slik at alle kan gå inn og se om nettsiden er i tråd med WCAGs retningslinjer. Det tar dette feltet et godt stykke videre, sier Snaprud.

Siden 2008 har diskriminerings- og tilgjengelighetsloven påbudt universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften som sier hva det betyr konkret for et nettsted ble vedtatt 21. juni. Den innebærer at fra 1. juli 2014 skal alle nye IKT-løsninger være universelt utformet.

– Norge er først ut i Europa med dette. Det er også et nytt EU-direktiv på gang, men det spennende er at den norske forskriften i tillegg favner mer, siden den også gjelder private nettsteder. Det vil gagne, eller ramme, langt flere - litt avhengig av øynene som ser, sier Snaprud.

Difi får tilsynsansvaret og vil det kommende året informere de som får pålegg om hva de skal gjøre. Deretter får Difi mulighet til å sende ut bøter.

Sosialt smutthull

Grunnregelen ved all universell utforming er at det skal gjelde for hovedløsningen. For et bygg må hovedinngangen være tilgjengelig for alle. Mange vil mene at det blir stygt eller funker dårlig for dem. Men det trenger ikke være slik i digitale medier, påpeker Snaprud.

– Universell utforming skal ikke bety at man lager en slags annenrangsløsning for alle, bare fordi den fungerer for noen med spesialbehov. Utformingen er langt mer fleksibel digitalt enn på andre områder siden man kan tilpasse så mange løsninger til ulike brukere.

En utfordring er imidlertid bruken av sosiale medier som brer om seg i offentlig sektor.

– Utviklingen er vel allerede kommet dit at de siste diskusjonene ikke er i hovedkanalen, altså nettsiden, men på Facebook. Disse mediene kan ikke universelt utformes av det offentlige. Et annet problem er at du kanskje ikke ønsker å bruke Facebook. Heller ikke da vil tjenestene være fullt ut tilgjengelige.

Global trend

Snaprud tror universell utforming vil vinne terreng og opplever stor interesse for måleverktøyene. Den første installasjonen av overvåkningsløsningen er solgt til Qatar som tar den i bruk på sine offentlige nettsider denne sommeren. Myndigheter i Canada, Oman og Australia har brukt PDF-sjekkeren.

– Det er denne retningen det går i alle land. Hovedgrunnen er FNs konvensjon på feltet som mange land har ratifisert. Etter hvert blir dette lovfestet og implementert i land etter land og må føres tilsyn med. Noen gjør det selv, andre ønsker råd og konsulenttjenester fra oss, sier Snaprud.

Men det er forskningen som står høyest på agendaen. I et nytt prosjekt vil han involvere ti partnere i å lage en oppskalert og bedre løsning som kan rulles ut i Europa.

Med dagens måleverktøy fanger de opp 20 prosent av grensesnittet til en nettside, mens resten må testes manuelt. For eksempel kan verktøyet sjekke at et bilde har en beskrivelse, men ikke om teksten beskriver bildet. Testen gir likevel en god indikasjon på nettstedet som helhet.

Satser på europeisk dugnad

– Nå vil vi forbedre de 80 prosentene som verktøyet ikke fanger opp. Dette skal vi gjøre ved hjelp av såkalt crowdsourcing, litt på samme måte som Wikipedia. Man får mange mennesker til å gjøre det de er flinke til og setter det sammen til noe som er langt større og bedre enn det man klarer alene, sier Snaprud.

Crowdsourcing er i prinsippet en form for dugnad. Folk som deltar er som regel ikke betalt, men gjør det av egeninteresse. Slik har forskerne også tenkt her.

– Vi kan sende ut invitasjoner til brukergrupper som blindeforbund og handikapforeninger slik at de kan teste og gi dataene til leverandørene eller eierne av nettstedet. Hovedmålet vårt er å bidra til økt aktivitet og fokus på dette feltet i EU og nasjonalt, sier Snaprud.

Kollega Alexander Teinum har laget en prototype på et brukertestverktøy basert på WCAGs retningslinjer som nå er fritt tilgjengelig.

– Responsen fra testpanelet er god, blant andre Seniornett ønsker å bruke dette videre til å stille krav, sier Snaprud.

Leverandørene må på banen

Fremover vil de lage en europeisk rankingliste.

– Vi vil sammenligne kommunene og tjenestene i det enkelte land, og også landene med hverandre. Vi vet at slik synliggjøring øker motivasjonen.

En tilleggsmulighet er å sammenligne leverandørene.

– Vi ser at Nederland har fått en positiv effekt av å publisere nettsiderankingen sammen med hvem som har levert løsningene. Det har bidratt til at leverandørene har hjulpet kommunene til å bli bedre.

– Dette er en utvikling vi gjerne skulle sett også kom til Norge og vi ønsker å bidra til at det skjer, sier Snaprud.