Er du den som alltid handler godteri og ferdigpizza, selv om du vet at det ikke er sunt?

– Selv om vi vet at fem frukter om dagen er bra for helsa, så kjøper ikke alle mer frukt og grønt av den grunn, forteller seniorforsker Pirjo Honkanen ved Nofima Marked. 

Hun leder et pågående forskningsprosjekt om matvaner. Hvilken rolle vaner spiller inn på våre matvalg, er hittil et lite utforsket område i Norge.

– Hvordan adferd blir vaner, er fremdeles et uavklart spørsmål. Det samme gjelder for hvordan usunne vaner kan endres og hvilke tiltak som fungerer best.

– Det er en utbredt oppfatning blant forskere at valgene styres mer av vaner enn rasjonelle beslutninger der valgene foretas etter en grundig evaluering av alternativene, forteller Honkanen.  

Vanedyr til frokost og lunsj

Ifølge Honkanen viser blant annet økningen av matrelaterte sykdommer som resultat av dårlig kosthold, at det er viktig å forske på hvordan forbrukere velger mat og hvilke faktorer som påvirker valget.

Slik kunnskap er sentral for både for helsemyndighetene og matindustrien.

Forskerne dybdeintervjuet 20 forbrukere og de gjennomførte en nettbasert undersøkelse med 1600 deltakere. I dybdeintervjuene fikk forbrukerne blant annet spørsmål om hva de pleier å handle.

– Folk flest er veldig vanestyrte i valg av mat til frokost og lunsj. Middagskjøpet, derimot, blir ofte impulskjøp for mange, mens noen planlegger på forhånd, sier Honkanen.

Personavhengig

– Det er vanskelig å endre vaner, selv om vi vet at vi burde. Vår tese er at mange av handlingene skjer automatisk, forteller Honkanen.  

Vi kan altså godt endre holdninger og la oss påvirke av sunne matkampanjer. Men vanene kan forbli de samme.

– Vår forskning viser at holdningene ikke nødvendigvis påvirker våre valg dersom vår adferd er vanestyrt. Vaner trigges nemlig av stimuli i miljøet.

– Omgivelsene har for eksempel mye å si, når du er sulten i en butikk kan du bli trigget av hvilke matvarer du møter på i hyllene.

Honankens analyser så langt viser at mange av handlingene våre er impulsstyrt, spesielt kjøp av snacks. Og at personligheten er helt avgjørende. 

– Har du mye selvkontroll, blir det mindre impulskjøp.  

Så hva skal til for å endre vanene?

– Rutiner og stabilitet gjør at vaner utvikler seg. Tidligere forskning viser at dersom vi gjør noe nytt, som for eksempel å flytte til et nytt sted, kan våre vaner endres drastisk. Nå sier jeg ikke at vi må flytte for å kjøpe sunnere mat.

Planlegg!

En ting som kan fungere er planlegging av innkjøpene. 

– Hvis du bestemmer deg for at du alltid skal spise et eple når du har lyst på sjokolade, kan det ha en viktig effekt. Det gjelder å jobbe systematisk med slike vaner, understreker Honkanen.

Tidligere forskningseksperimenter viser at dersom folk planlegger sine valg, vil de også klare å endre vanene. Forsøk med mennesker under eksperimentelle forhold viser at de kan endre holdninger og adferd.

– Men når de er tilbake i sitt virkelige liv, ser vi dessverre at forbrukerne lett faller tilbake til sitt gamle mønster.

Et annet tiltak er hvordan detaljhandelen plasserer matvarene i butikken.

– De kan fjerne godteriet fra kassa og sunn mat kan bli billigere, noe som er gjort i enkelte kjeder.

– Med vår forskning får de for første gang et vitenskapelig grunnlag for hvordan vaner spiller inn på våre valg i Norge, og muligens hvordan vi kan skape nye, sunne matvaner, sier Honkanen.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)