Hvor vanlig er det at par deler likt på arbeidet ute og hjemme? Til nå er det få analyser som har sett på fordelingen av både yrkes- og familiearbeid.

– To-inntektsfamilien med likedeling av arbeid ute og hjemme er en sentral målsetting i norsk politikk. Tross disse politiske ambisjonene, vet vi egentlig ikke hvor vanlig denne familietypen er i dag, forteller forsker Ragni Hege Kitterød ved Statistisk sentralbyrå.

Sammen med forskerkollega Trude Lappegård har hun sett på fordelingen av familie- og yrkesarbeid blant kvinner og menn. Undersøkelsene som finnes i dag, ser enten på fordeling av familiearbeid eller av yrkesarbeid.

– Så vidt vi vet, er vår analyse den første i Norge der fordelinger av arbeid hjemme og ute sees i sammenheng på grunnlag av representative spørreundersøkelser, fortsetter Kitterød. 

Hvem kler på barnet?

Forskerne har utviklet en typologi, altså en oversikt over hvilke typer to-inntektsfamilier vi finner i Norge. Typologien er basert på måten partene deler betalt arbeid og familieoppgavene seg imellom.

Grunnlaget er en representativ undersøkelse fra 2007. Analysen omfatter yrkesaktive kvinner og menn med barn i alderen ett til tolv år.

Deltakerne fikk blant annet spørsmål om fordeling av hus- og vedlikeholdsarbeid. Det kunne være alt fra fordelingen av matlaging til klesvask og støvsuging.

De måtte også rapportere fordelingen av barneomsorg. Hvem kledde på barna og hvem var hjemme med det syke barnet?

Til sist måtte de svare på hvor mange timer de jobbet ukentlig i sitt hovedyrke og i eventuelle biyrker. Overtidstimer og ekstraarbeid de tok med seg hjem skulle inkluderes.

Fire typer familier

Forskerne skiller mellom fire typer par. En fjerdedel av parene kalles ”neo-tradisjonelle”.

– I denne gruppen jobber mor ofte deltid og tar gjerne hovedansvaret for alle hjemmeoppgavene. Far jobber fulltid ute, ofte gjerne mer, sier Kitterød.

34 prosent av parene tilhører gruppen «Gender-Equal Light» (likestilling «light»).

Her jobber mor deltid eller vanlig fulltid. Hun har gjerne hovedansvar for husarbeidet, men barneomsorgen deles gjerne likt. Han jobber fulltid ute, ofte mer.

23 prosent klassifiseres som ”Generalized Gender Equal” (likestilling-generalisert). Her jobber begge fulltid, få av dem jobber mer. Husarbeid og barneomsorg deles ganske likt.

18 prosent falt inn i gruppen «Specialized Gender Equal» (likestilling-spesialisert). Hun jobber fulltid, noen ganger mer. Han jobber fulltid eller mer.

 – Her så vi en likedeling av husarbeid og barneomsorg, men delingen var mer spesialisert i type oppgaver.

Et fellestrekk for alle de fire gruppene, var at far oftest hadde hovedansvar for alt vedlikeholdsarbeid i hjemmet.

40 prosent deler likt

Ifølge forskerduoen har omtrent 40 prosent av parene en ganske likestilt tilpasning i den forstand at arbeidet både hjemme og ute deles ganske likt mellom mor og far.

– Tilpasningen er vanligst når begge, eller bare mor, har høy utdanning, når begge jobber i vanlig arbeidstid, og far er i offentlig sektor, forteller Kitterød.

En tradisjonell tilpasning er mest vanlig blant par med mindre utdanning, når mor har helseproblemer og når en eller begge parter jobber utenfor vanlig arbeidstid, for eksempel skift eller turnus.

– Kun i ti prosent av parene, jobbet mor mer enn far i yrkesalivet. Dette er altså fremdeles relativt sjelden, understreker Kitterød.

Barneomsorgen er dessuten jevnere fordelt enn husarbeid. Men far gjør likevel sjelden mest av disse oppgavene. Mer familiearbeid for mor blir gjerne oppveid av mer yrkesarbeid for far.

– Det er dessuten fremdeles sjeldent at rollene er snudd om slik at mor bruker mest tid i yrkeslivet og far mest tid hjemme. Når mor har lang arbeidstid, har gjerne far det samme, understreker Kitterød.

Viktig politisk grunnlag

– Hvorfor er denne typologien viktig forskning?

– Vi mener analysen har interesse fordi den er en av få som studerer fordelingen av arbeid hjemme og ute i sammenheng, basert på representative data.

– Ettersom likedeling ofte nevnes som en likestillingspolitisk målsetting, er det etter vår oppfatning viktig å ha informasjon om hvor utbredt en slik tilpasning er blant dagens familier, avslutter Kitterød.

Referanse:

Ragni Hege Kitterød & Trude Lappegård: A typology of work-family arrangements among dual earner couples in Norway, SSB Discussion Papers No. 636, November 2010.

Prosjektet er støttet med midler av Velferd, arbeidsliv og migrasjon-programmet i Norges forskningsråd.