Narkotika utgjør verdens tredje største handelsvare, og bare i Norge er det snakk om en omsetning på et ukjent antall milliarder.

De fleste kjenner narkotikamiljøene som harde, voldelige og mannsdominerte, men det finnes også eksempler på at kvinner kan klare seg i bransjen. Noen av dem klarer seg attpåtil ganske bra, ifølge stipendiat Heidi Grundetjern ved Universitetet i Oslo.

I går fikk hun Norges forskningsråds pris for beste vitenskapelige artikkel om rusmiddelforskning i 2015.

Grundetjern har beskrevet fire ulike strategier kvinner kan bruke for å overleve som narkotikaselgere. To av disse strategiene var delvis beskrevet av forskere fra før og brukes av kvinner som sliter tungt og befinner seg langt nede i narkotikamiljøenes hierarki.

Intervjuet kvinner i fengsel

Men Grundetjern har også oppdaget og beskrevet to nye strategier, som brukes av kvinner som klarer seg bedre i narkotikaøkonomien.

– Jeg har intervjuet til sammen 32 kvinner, og 30 av dem ble intervjuet mens de satt i fengsel. Jeg ble overrasket over hvor godt fengslene la til rette for disse intervjuene og hvor åpent kvinnene delte av livshistoriene sine. Mange av kvinnene var veldig ressurssterke, selv om de kunne ha opplevd mye vanskelig, forteller Grundetjern.

Det generelle inntrykket av narkotikabransjen er at den er sterkt mannsdominert. Menn har de sentrale rollene som smuglere og dealere og tjener de største pengene, mens kvinnene befinner seg lavere i hierarkiet.

– I tillegg er kjønnsidealet veldig maskulint, med vekt på vold og hevn. Derfor mente jeg det var interessant å se nærmere på kvinnenes rolle i dette miljøet. Det jeg har funnet ut er først og fremst at kjønn blir ekstra viktig for de kvinnene som klarer seg i bransjen, og at det finnes fire ulike måter å forholde seg til kjønn på.

– Jeg har også identifisert noen faktorer som er med på å forklare hvilken rolle de ulike kvinnene havner i. Rollevalget påvirkes først og fremst av kvinnenes alder, når de begynte som narkotikahandlere, samt deres utdanning og yrkeserfaring, forteller Grundetjern.

Feminisert og lavest på rangstigen

Det stereotype bildet av kvinner i narkotikaøkonomien går ut på at de fremhever sin egen femininitet. Grundetjern intervjuet flere kvinner som passet til denne beskrivelsen og konstaterte at de befant seg langt nede i hierarkiet og tjente lite penger.

– Dette er kvinner som har et vanskelig liv, og de ble ofte med i miljøet gjennom en kjæreste. Flere av de jeg snakket med hadde mistet et barn, og det førte til at de begynte å ruse seg enda mer. De begynte å deale med narkotika for å finansiere sin egen rusmiddelbruk. De vil gjerne bli rusfrie, men klarer det ikke fordi avhengigheten står i veien.

– Dette er kvinner som er marginalisert både i det konvensjonelle samfunnet og innad i narkotikamiljøet. Noen av disse kvinnene jobbet på gata, mens de tre andre kategoriene bestod av kvinner som stort sett solgte gjennom private nettverk, forteller Grundetjern.

«Gutta» klarer seg litt bedre

Grundetjern har også identifisert en gruppe kvinner som har tilpasset seg det maskuline idealet og beskriver seg selv som «en av gutta».

– Disse kvinnene befinner seg over de feminine i hierarkiet. De var blant de yngste i studien, og de hadde gjerne lært hvordan de skulle oppføre seg i miljøet av eldre brødre og kamerater, forteller Grundetjern.

Kvinnene i denne gruppen hadde ofte lært å slåss av eldre brødre eller kamerater. I intervjuene fokuserte de på at de ofte «mannet seg opp» til en voldshandling, som regel hvis noen skyldte dem penger, ved å ta en cocktail av ulike rusmidler.

Det var ikke nødvendigvis sånn at de brukte vold ofte, men de hadde brukt vold i alle fall noen ganger og passet på at de hadde rykte for å kunne være voldelige.

Den feminine businesskvinnen

Disse to kvinnetypene i narkotikaøkonomien har tidligere vært delvis beskrevet av andre forskere, og Grundetjerns intervjuer har bekreftet at kategoriene gir god mening. Men det som vakte mest oppsikt i Grundetjerns undersøkelse, er at hun også har beskrevet to nye «kvinnetyper».

– De eldste kvinnene jeg intervjuet, noen av dem var helt opp i 50-årene, var ganske vellykkede dealere og befant seg på et høyere nivå i hierarkiet enn både de feminine og de barske. Dette var rett og slett feminine businesskvinner.

– Det typiske er at de hadde hatt ganske vanlige liv med gode jobber før de begynte å bruke amfetamin. Så begynte de å selge narkotika for å finansiere sitt eget forbruk. Etter hvert sluttet de i jobben og fortsatte som dealere på heltid, forteller Grundetjern.

Disse kvinnene var gjennomgående kritiske til mennenes måte å deale på, og de ville løse konflikter gjennom dialog istedenfor med vold. De sa også at de hadde en ansvarsfølelse overfor kundene sine.

Fleksible og vellykkede

Grundetjern møtte også kvinner som ikke passet inn i de tre andre kategoriene, men var i stand til å skifte adferd fra situasjon til situasjon.

– Disse kvinnene kunne opptre som maskuline når de ville bli akseptert blant mennene, men de kunne også spille på sitt kvinnelige utseende hvis de for eksempel ville unngå oppmerksomhet fra politiet.

De kunne gjerne flørte for å knytte nyttige kontakter og hadde i tillegg en generell businessforståelse. Disse kvinnene var dealere på høyt nivå, med god omsetning, og de mente selv at de like godt kunne klart seg som selgere av lovlige produkter.

– Forskningen min tyder på at denne gruppen inneholder de mest vellykkede narkotikadealerne. Det skyldes at de er i stand til å variere sin egen fremtoning ut fra den konteksten de befinner seg i, forteller Grundetjern.

Referanse:

Heidi Grundetjern: Women’s gender performances and cultural heterogeneity in the illegal drug economy. Criminology, mai 2015, doi: 10.1111/1745-9125.12068. Sammendrag