Lærer ruspolitikk av suksessbyer

En kombinasjon av hjelpetiltak og straff må til for å hindre offentlige ansamlinger av rusbrukere, viser en rapport fra europeiske byer. Oslo er på riktig vei, mener forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En mobil politistasjon ved Oslo S er et av tiltakene for å løse opp Plata-miljøet. Foto: Elin Fugelsnes
En mobil politistasjon ved Oslo S er et av tiltakene for å løse opp Plata-miljøet. Foto: Elin Fugelsnes

ISAM-konferansen

Den årlige konferansen for International Society of Addiction Medicine ble avholdt i Oslo 7.–10. september. Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), som i stor grad er finansiert av Forskningsrådets Program for rusmiddelforskning, var arrangør for den 13. konferansen i rekken. Tittelen for årets konferanse var «Addiction: Science – Politics – Realities». Rundt 470 deltagere fra 40 land deltok.
 

Rusbrukere som samles i store grupper og åpenlyst bruker og selger narkotika, er et velkjent problem både i Oslo og andre europeiske byer.

I Oslo har “Plata” ved Oslo S i flere år vært et slikt samlingssted.

– I utgangspunktet ønsker vi en by som skal være tilgjengelig for alle. Problemet med Plata og tilsvarende miljøer er at atferden til dem som tilhører miljøet, kan virke støtende på mange, forklarer Linn Gjersing, forsker ved Senter for Rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Hun har deltatt i et kartleggingsarbeid av fem europeiske storbyer: Wien, Zurich, Lisboa, Frankfurt og Amsterdam, som alle har hatt store problemer med såkalt åpne russcener.

Mens rundt 150 personer hører til Plata-miljøet, er opptil 5000 rusbrukere tilknyttet de tilsvarende miljøene i de andre byene.

Borte om fem år?

På rus- og avhengighetskonferansen ISAM som nylig ble arrangert i regi av SERAF, ble funnene i rapporten presentert og diskutert.

I dag er de åpne russcenene i de europeiske byene i stor grad oppløst, og basert på suksesskriteriene som trekkes fram i rapporten, har Oslo nå satt i verk flere nye tiltak.

Professor emeritus Helge Waal ved SERAF har ledet kartleggingsarbeidet og mener det er sannsynlig at Oslo kan oppnå lignende resultater relativt raskt.

– Basert på erfaringer fra for eksempel Frankfurt og Zurich vil jeg si at det tar rundt 10-15 år å oppløse åpne russcener i en by. Oslo har allerede jobbet med problematikken i flere år, og jeg vil derfor tro at mye vil være oppnådd i løpet av fem år, sier Waal.

Han tar imidlertid noen forbehold: 

– Innsatsen må da være vedvarende, og vi må justere kursen underveis og bruke ressurser til å løse problemer etter hvert som de oppstår. Tilgangen til vedlikeholdsbehandling må også bedres for dem som sokner til Plata.

- Lavterskeltilbudet LASSO i Oslo kommune er en begynnelse, men porten er for trang og terskelen gjennomgående for høy, sier han.

Et helseproblem

Ifølge rapporten har byene flere fellestrekk i måten de har håndtert problemene på. Ett suksesskriterium ser ut til å være tiltak som involverer både politi og hjelpetjenester.

Ingen av byene har lykkes med utelukkende én av delene, det vil si enten bare straff eller skadereduksjon.

– Alle byene har valgt å definere rusbruken som et helseproblem og ikke et kriminalitetsproblem. Hver enkelt er likevel ansvarlig for sine handlinger og har ingen rett til å plage andre. Dette krever en integrert politikk hvor man forener disse to måtene å tenke på, sier Waal.

Gjersing påpeker at de fleste byene i studien med jevne mellomrom opplever tilløp til opprettelse av nye åpne russcener.

Helge Waal og Linn Gjersing understreker betydningen av langsiktige satsinger. Foto: Elin Fugelsnes
Helge Waal og Linn Gjersing understreker betydningen av langsiktige satsinger. Foto: Elin Fugelsnes

– Derfor må de opprettholde et stort trykk både fra politiet og hjelpetjenester i flere år etter at de største problemene er borte, sier hun.

En overordnet enighet i byen om at ruspolitikken skal opprettholdes i et langsiktig perspektiv er også avgjørende. I tillegg viser kartleggingen at helse-, ordens- og sosialtiltak må koordineres og holdes på en lav terskel.

Mottakssentral og mobil politipost

Ifølge både Waal og Gjersing har innsatsen i Oslo tidligere vært preget av enkelttiltak som har manglet koordinering og pågått over for kort tid. Nå har Oslo kommune brukt SERAF-rapporten til å utarbeide en langtidsplan, og i vår og sommer ble en rekke nye tiltak iverksatt.

En mobil politipost som skal være bemannet fra klokka 10 til 22, har blitt opprettet i nærheten av Plata ved Oslo S. Personer som bruker eller selger stoff åpenlyst, blir bortvist eller henvist til en nyopprettet mottakssentral.

Her får de tilbud om hjelp til avrusning, helsesjekk, behandlingsplass eller å komme seg hjem til sin egen kommune.

– Rundt halvparten av de som tilhører Plata-miljøet og en av tre som dør av overdoser, kommer utenbys fra. Derfor er det viktig både å gjøre Plata litt mindre attraktiv for dem, og å samarbeide med hjemkommunen deres om hjelpetiltak der, sier Gjersing.

Ifølge forskeren viser tiltakene foreløpig flere lovende resultater. Flere rusbrukere som ikke kommer fra Oslo, er sendt hjem og Rusmiddeletaten arbeider for at kontakten med andre distrikter skal bli bedre. Politiet og Rusmiddeletaten rapporterer også om færre folk og mindre kriminalitet i området rundt Oslo S.

Lenke: Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL) 
 

Powered by Labrador CMS