Svevestøv er den luftforurensningstypen som har størst helseeffekt i verden og i Europa. Det består i stor grad av små partikler fra oppvarming, trafikk, oppvirvling av støv fra bakken og fra alle typer forbrenning. Svevestøvet er dermed en blanding av alle slags partikler, som for eksempel sot, kull, sulfat, metaller og ulike salter – eksempelvis havsalt.
Partiklene varierer i størrelse. Svevestøv er partikler med en diameter på mellom 0,5 og 10 mikrometer i diameter. Disse partiklene er små nok til at vi kan puste dem inn, og de kan følge med luften helt ned i brystkassen (såkalte «thorakale partikler»). Men vi kan også puste inn atskillig større partikler – helt opp i cirka 100 mikrometer.
Den kjemiske sammensetningen av partiklene varierer og kan føre til skadelige helseeffekter på mennesker som oppholder seg i den forurensete byen. I de fleste storbyene i verden påvirkes mennesker av svevestøvet i lufta.
Vi som bor i Norden er vant til ren luft. Men i feriene reiser vi til steder der lufta er langt mindre ren.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt retningslinjer for hva som er god luftkvalitet. Nivåene er satt slik at selv de mest følsomme av oss skal unngå å bli syke av lufta vi puster inn.
For å finne kvaliteten på lufta, ser man etter små partikler. Det vanligste kjennetegnet er svevestøv, det vil si partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (PM10).
WHOs retningslinjer sier at mengden svevestøv i lufta ikke skal overstige 20 mikrogram pr kubikkmeter som gjennomsnitt over et helt år.
For høye nivåer av svevestøv betyr at vi får ekstra risiko for luftveissykdommer og andre helseproblemer. Folk med astma og andre luftveisplager må være ekstra obs på hvor de reiser og oppholder seg.
Hvor drar nordmenn i sommer?
Reisebyrået Ticket.no oppgir at den mest populære storbyen for nordmenn sommeren 2014 er Barcelona, deretter følger London, Lisboa, New York, Nice, Paris, Roma og Venezia.
I tillegg reiser mange på ferie til Thailand, Tyrkia og Egypt.
Dersom vi bruker svevestøv som målestokk for luftkvaliteten i forskjellige byer, viser figuren under at de nordiske hovedstedene er nærmest å oppfylle WHOs retningslinjer.
WHOs retningslinjer (i rød linje) sier at svevestøvkonsentrasjonen ikke skal overstige 20 mikrogram pr kubikkmeter som gjennomsnitt over et helt år. Luftkvaliteten i en rekke populære feriebyer bryter ofte med disse grensene. (Foto: Copyright: Bjarne Sivertsen, NILU)
For storbyene i Europa er nivåene over retningslinjene. Nordmenn som reiser til asiatiske storbyer, vil puste i luft som har mer svevestøv enn det WHO mener er helsemessig forsvarlig.
Nå forteller ikke figuren hele sannheten, ifølge forskningsdirektør Bjarne Sivertsen ved NILU. Partikkelkonsentrasjonene kan variere sterkt over tid, og meteorologiske forhold spiller også inn.
I perioder kan lufta derfor være mye mer forurenset enn det middelverdiene viser.
Få byer med ren luft
Sivertsen forteller at de ti mest forurensete byene i verden – blant dem Ulan Bator, Karachi, Kairo og New Dehli – har PM10-nivåer mer enn ti ganger høyere enn retningslinjene.
Ingen av disse byene er blant nordmenns mest populære reisemål.
WHOs database for urban luftkvalitet dekker 1600 byer i 91 land, ifølge Sivertsen.
Bare 12 prosent av byene som måler luftkvalitet rapporterer at kvaliteten tilfredsstiller WHOs krav, og forskjellene i nivå fra «rene» byer til de mest forurensede er betydelige.
Seniorforsker Cristina Guerreiro og forskningsdirektør Bjarne Sivertsen fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. De to er enige om at jo lenger sør og øst i Europa du drar, jo dårligere risikerer du at luftkvaliteten er. Foto: Finn Bjørklid, NILU
– Vi kan allikevel ikke bare bruke svevestøvpartikler som mål for forurensningsnivået. For mange populære feriebyer spiller også andre typer forurensning inn, forklarer seniorforsker Cristina Guerreiro.
I byer som Barcelona, London, New York og Roma er det til tider svært høye nitrogendioksidnivåer (NO2), og dette kommer stort sett fra biltrafikkens eksos.
Andre steder i Europa måles det høye verdier av ozon om sommeren, spesielt utenfor bykjernene.
Særlig i Sør-Europa, der det er mye sol og gode klimatiske forhold for ozondannelse, kan det komme høye konsentrasjoner av ozon i sommermånedene – også på fjellet. Ozongassen kan gi luftveissykdommer, og dermed også økt dødelighet.
De to forskerne er uansett enige om at vi som bor i Norden stort sett har glede av den reneste luften.
Mellom-Europa er noe mer forurenset, Øst-Europa enda mer, og de store byene i Asia har svært mye høyere nivåer av luftforurensing enn det vi er vant med hjemmefra.
