Det finnes allergivaksiner mot gress og trepollen på markedet. Problemet med dagens vaksiner er at pasienten trenger ti til tolv vaksineringer i starten og deretter annenhver uke i tre til fem år for at de skal være effektive. (Foto: Janerik Henriksson, TT/NTB scanpix)
Det finnes allergivaksiner mot gress og trepollen på markedet. Problemet med dagens vaksiner er at pasienten trenger ti til tolv vaksineringer i starten og deretter annenhver uke i tre til fem år for at de skal være effektive. (Foto: Janerik Henriksson, TT/NTB scanpix)

Lager bedre vaksine mot allergi og astma

Å vaksineres mot allergi tar i dag flere år. Nå kan ny vaksineteknologi opprinnelig brukt mot kreft og influensa, komme til nytte for allergikere. 

Publisert

Om prosjektet

Prosjekt: Allergy vaccination using novel drug delivery routes mediated via nanotechnology

Prosjektleder: Håkan Engqvist, Universitetet i Uppsala 

Partnere: Karolinska Institutet, Universitetet i Oslo og

Swiss Institute of Allergy and Asthma Research

Støtte til norsk del: ERA-NET EuroNanoMed2 via Forskningsrådet

Prosjektperiode: 2015-2018

Forskningsrådets program NANO2021 skal løfte den nasjonale kunnskapsbasen på nanoteknologi, legge grunnlag for næringsutvikling og møte utfordringer knyttet til energi, miljø, helse, mat, hav og bruk av naturressurser. Nanomedisin er en viktig del av dette.

Serie om nanomedisin

Norsk nanomedisinsk forskning bidrar til å gjøre behandlingen og hverdagen for en del pasientgrupper enklere og bedre.

Forskning.no vil i en mini-serie belyse på hvilke områder der denne forskningen står sterkt i Norge.

Her er tidligere artikler i serien: 

Denne maskinen skal sørge for raskere kreftsvar (16. oktober 2015)

Antall personer som får allergi og astma, øker både blant barn og voksne. For å komme seg gjennom hverdagen må de ta ulike pustemedisiner.

For alvorlige allergier finnes vaksiner, men denne behandlingen tar i dag mye tid. Livet ville blitt mye lettere for mange allergikere og astmatikere dersom det fantes en effektiv vaksine. Ny forskning gir håp om at dette er mulig.

Trenger inn i kroppen

Men først litt om hva som skjer i kroppen ved allergi og astma. 

Allergiske reaksjoner forekommer når allergener kommer i kontakt med molekyler på overflaten av bestemte immunceller (mastceller). Dette fører til at mastcellene frigjør histaminer som gir allergiske symptomer.  (Foto: (Illustrasjon: UiO))
Allergiske reaksjoner forekommer når allergener kommer i kontakt med molekyler på overflaten av bestemte immunceller (mastceller). Dette fører til at mastcellene frigjør histaminer som gir allergiske symptomer. (Foto: (Illustrasjon: UiO))

Det som utløser allergi og astma, er når et stoff – det fagfolk kaller allergener – setter i gang en reaksjon i bestemte celler i kroppen. Allergenene kommer inn i kroppen gjennom luftveiene, for eksempel som pollen eller husstøv, de kan komme gjennom maten eller inn gjennom huden.

Vel inne i kroppen fanges allergenet opp av kroppens immunceller. Disse forsøker å uskadeliggjøre inntrengeren. Kroppen prøver altså å kjempe mot allergenene selv når de ikke utgjør noen fare. Hvorfor enkelte mennesker setter i gang et slikt immunsvar mot allergener er ikke avklart, men det er kjent at genetiske faktorer spiller en betydelig rolle.

Hvis begge foreldrene er allergiske, har barnet en høyere sannsynlighet for selv å bli allergiker. Andre faktorer er eksponering for bakterier og andre mikroorganismer. Barn som vokser opp på en gård, er for eksempel mindre utsatt for allergi.

Fra kreft til allergi

I Oslo jobber en gruppe forskere for å finne en vaksine som kan bremse molekylene som setter i gang immunsvaret. I dette arbeidet bruker de erfaringer fra vaksineutvikling mot infeksjonssykdommer og kreft. 

– Ved å målstyre vaksinen vår til bestemte immunceller får vi et sterkere immunsvar, sier professor Bjarne Bogen ved K.G. Jebsen Senter for forskning på influensavaksiner ved Universitetet i Oslo.

Skal teste mot katteallergi

Forskerne er allerede i gang med forsøk på mus. På dette stadiet bruker forskerne det samme oppsettet for allergi og astma som de gjør i musemodeller for kreft og infeksjonssykdommer. Vaksinen sprøytes inn i huden på musen. Der blir vaksinemolekylene fanget opp av cellene som igjen setter i gang immunresponsen, de såkalte dendrittiske cellene. De er det mange av i huden.

– Forsøkene så langt viser at vi får immunsvar som kan fungere positivt i en astma- og allergibehandling, sier forsker Even Fossum ved Universitetet i Oslo, som jobber med prosjektet sammen med postdoktor Sonja Bobic.

Hvor godt vaksinen virker, får de et klarere svar på neste år når vaksinene skal testes mot katteallergener.

– For renslig i oppveksten

Ved å bruke en ny vaksineteknologi kalt Vaccibody til å levere allergenet til dendrittiske celler kan forskerne sette i gang et sterkere immunsvar, samt dreie immunsvaret i en ønsket retning. I likhet med tradisjonelle allergivaksiner lages blokkerende antistoffer. De gjenkjenner allergenet, og hindrer at de binder seg til mastcellene og demper den allergisk reaksjonen.  (Foto: (Illustrasjon: UiO))
Ved å bruke en ny vaksineteknologi kalt Vaccibody til å levere allergenet til dendrittiske celler kan forskerne sette i gang et sterkere immunsvar, samt dreie immunsvaret i en ønsket retning. I likhet med tradisjonelle allergivaksiner lages blokkerende antistoffer. De gjenkjenner allergenet, og hindrer at de binder seg til mastcellene og demper den allergisk reaksjonen. (Foto: (Illustrasjon: UiO))

Det finnes allergivaksiner mot gress og trepollen på markedet. Problemet med dagens vaksiner er at pasienten trenger ti til tolv vaksineringer i starten og deretter annenhver uke i tre til fem år for at de skal være effektive.

– Hvis vi klarer å dytte immunsvaret i den retningen vi ønsker, kan vi skape en mye mer effektiv behandling der vi med færre vaksinasjoner kan oppnå samme effekten som vi i dag gjør over tre til fem år, sier Bogen.

Grunnlaget for at den nye vaksinen skal virke, ligger i hygienehypotesen. Ifølge denne hypotesen skyldes den økende forekomsten av allergier i dagens samfunn skyldes at vi har for renslige forhold under oppveksten. Det gjør at immunapparatet takler allergener på en gal måte, noe som resulterer i symptomer forbundet med astma og allergi.

– Hvis du har flere naturlige infeksjoner tidlig i oppveksten, får du derimot en type immunsvar som demper allergiske reaksjoner. Vi er rett og slett blitt for renslige i vårt samfunn. Vår måte å vaksinere på gjør at du får en type immunsvar som ligner på den du får ved infeksjoner. Den ligner på den skitne formen for immunsvar, sier Bogen.

Skyte plasmider inn i huden

Forskerne ved Universitetet i Oslo leverer vaksinen i form av DNA-biter. Når DNA kommer inn i cellene i huden, starter cellene produksjon av proteinene som hemmer immunsvaret. Vaksinen kunne også vært gitt som proteiner direkte, men de er dyrere å lage enn DNA og er mindre stabile. Da er det mer effektivt å la kroppens celler lage proteinene. 

Universitetet Oslo samarbeider med forskningsmiljøer flere steder i Europa for å utvikle allergivaksine. Dette bidrar til utprøving av ulike måter å ta vaksinen på. 

Svenske forskere utvikler for eksempel nanopartikler som er transportmiddelet når vaksinemolekylene skal bringes frem til mottakercellene.

En alternativ metode til sprøyte som blant annet brukes i kreftvaksineforsøk i Tyskland, er å skyte plasmider inn i huden med trykk. Det er smertefritt.

En gruppe franske vaksineforskere bruker laserstråler til å lage en rekke små hull i huden på et frimerkestort område. Vaksinen blir deretter påført i hullene. Dette er også en smertefri behandling.

Referanser:

Gunnveig Grødeland, mfl. Polarizing T and B cell responses by APC-targeted subunit vaccines, i Frontiers in Immunology, juli 2015. Sammendrag.

Agnete B. Fredriksen, mfl. Targeted DNA vaccines for enhanced induction of idiotype-specific B and T cells, i Frontiers in Oncology, oktober 2012. Sammendrag.