Norske skoler beskytter ikke elevene mot mobbing

Mange foreldre som kontakter skolen om mobbing, opplever å ikke bli tatt på alvor. Skolene gjemmer seg bak egne mobbedefinisjoner.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Ulik oppfattelse av hva som kan og bør defineres som mobbing, kan ofte være en grunn til at foreldre ikke når frem med sine henvendelser.

Det sier Irene Husveg, som sin masteroppgave ved Universitetet i Stavanger (UiS) har tatt utgangspunkt i norske skolers handlingsplaner mot mobbing for å se nærmere på hvordan skolene definerer mobbing.

Resultatet viser at dagens definisjoner har for store mangler til å kunne beskytte elevene.

Førstelektor Grete Sørensen Vaaland ved Senter for atferdsforskning, mener studien avdekker et systematisk sprik mellom skolenes og myndighetenes forståelse og avgrensning av mobbing.

- Husveg viser hvordan elever og foresatte i sårbare situasjoner erfarer at virkeligheten ikke er i samsvar med skolemyndighetens intensjoner når det gjelder elevers rettigheter og skolens plikter.

- Resultatet kan bli at skolens mobbedefinisjon bidrar til å beskytte skolen sterkere enn den beskytter elevene, sier Vaaland.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Fanger ikke opp alle side ved mobbing

Husveg mener problemet med dagens definisjoner er at de legger størst vekt på de fysiske sidene ved mobbing og det som er lett synlig.

- Definisjonene viser til konkrete tegn på mobbing som for eksempel slag, spark, erting og utestengning. I tillegg til å beskriver de mobbing som ondsinnet atferd og negative handlinger, men sier ingenting om hvem som skal definere hva som er ondsinnet og negativt, sier Husveg.

- Definisjonene setter heller ikke nok fokus på de skjulte sidene eller på den andre parts subjektive opplevelser av situasjonen, sier hun.

I Regjeringens Manifest mot mobbing (2011) og i Utdanningsdirektoratets Rundskriv 2010 blir det understreket at opplevelsen av mobbing er subjektiv, og at definisjonsretten derfor må ligge hos den som føler seg utsatt for mobbing.

Ifølge nyere forskning kan mobbing foregå på måter som er vanskelig å oppdage.

Universitetslektor Tove Flack ved Senter for atferdsforskning, viser blant annet til at blikk, kroppsspråk, folk som går bort når en nærmer seg, ingen som snakker til deg eller svarer deg, at en ikke får positive henvendelser, også kan være tegn på mobbing.

En ujevn maktkamp

Vaaland mener Husvegs funn er tankevekkende og viser til studiens eksempler på at skolens formelle handlingsplaner for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing dekker en smalere forståelse av mobbing enn den som skolemyndighetene legger til grunn.

- Dette gjør at det kan det oppstå en «gråsone» der lærere og rektorer, med henvisning til skolens handlingsplan mot mobbing, avviser elever og foresatte som står i situasjoner som faktisk utløser visse rettigheter, sier Vaaland.

Husveg mener at fordi skolen fremstår som en institusjon med lang erfaring og høy kompetanse vil skolen ha et bedre utgangspunkt for å nå frem med sin definisjon av virkeligheten.

- I tilfeller hvor partene er uenige om en situasjon kan defineres som mobbing eller ikke, vil skolens oppfatning ofte bli den gjeldende. Forholdet mellom skole og hjem er ikke likeverdig og skolen vil i de fleste tilfeller sitte med definisjonsmakten, sier Husveg.

Norske skoler følger ikke kravene

Kravene til norske skoler er inngående beskrevet i blant annet dagens lovgiving, forskrifter, rundskriv og Manifest mot mobbing.

Universitetslektor Svein Størksen ved Senter for atferdsforskning, fremhever at skolene i større grad må orientere seg inn mot de kravene lovverket stiller.

- Foreldre og elever skal kunne forvente at skolene gjør det som står i deres makt for å avdekke, avverge og motarbeide mobbing, sier han.

Vaaland trekker frem Rundskriv 2010 som gir detaljerte beskrivelser av skolenes ansvar for å imøtekomme elever og foreldre som opplever mobbing på skolen.

Det legger i tillegg vekt på at skolens forpliktelser utløses av elevens subjektive opplevelse av mobbing, uavhengig av om denne opplevelsen er sammenfallende med skolens forståelse av og mening om hvorvidt eleven blir mobbet.

- Det er viktig at både rektorer og lærere er kjent med kravene som gjelder til hvordan de er forpliktet til å følge opp når elever opplever mobbing eller andre brudd på rettighetene de har til miljø som skal fremme helse, trivsel og læring.

- I tillegg må enhver skoleleder se til at skolens handlingsplan mot mobbing er synkronisert med formelle krav til både definisjon, holdninger og prosedyrer, påpeker Vaaland.

Store behov for forbedringer

Husveg mener det at mange skoler avviser henvendelser angående mobbing og gjemmer seg bak egne handlingsplaner og mobbedefinisjoner, viser at det er behov for en revurdering og videreutvikling av dem.

- Problemet nå er at mobbedefinisjonene slik de kommer til uttrykk i skolens handlingsplaner ikke forklarer godt nok hva mobbing er eller sier nok om hvordan mobbing kan oppdages eller hvordan man skal skape et godt samarbeid mellom skole og hjem for å forebygge mobbing, sier Husveg.

Hun råder skolene til kritisk å gå gjennom dagens handlingsplaner og se nærmere på hvordan de definerer mobbing.

- Ikke bare bør skolene ta hensyn til økt kunnskap på feltet som viser til at ikke all mobbing er like synlig, og viktigheten av å lytte til den andre parts subjektive opplevelser av situasjonen.

- Handlingsplanene og definisjonene bør i tillegg revurderes i forhold til endringer i lovverket, presiseringer fra sentrale myndigheter og resultater fra nyere forskning, sier Husveg.

Skolene må ta ansvar

- Om skolene ikke tar henvendelser om mobbing på alvor, kan dette få store konsekvenser for den enkelte. I Manifest mot mobbing fra 2011 står det blant annet at de som opplever mobbing har større sjanse for å havne på siden av samfunnet når de blir eldre, sier Husveg.

Forskningen til professor Thormod Idsøe, ved Senter for atferdsforskning, viser blant annet at mobbing i de verste tilfeller vil kunne føre til psykiske eller fysiske konsekvenser som for eksempel skolevegring, angst, depresjon og symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

- For å kunne forhindre skadevirkninger av mobbing må man gripe inn så tidlig som mulig, fremhever Husveg.