Dårlig inneklima gir fysiske plager

Trekk pusten godt inn. Helt ned i magen. Og tenk på at den lufta du akkurat har fylt lungene dine med, inneholder soppsporer, bakterier, kjemikalier og støv. Hvordan tror du helsa og livskvaliteten din påvirkes av slikt?

Professor Oddbjørn Sjøvold vet det godt. Han underviser til daglig ved Energi- og miljølinjen ved Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Oslo, og er en av landets fremste kapasiteter på inneklima. Kunnskapene hans bygger på en solid historisk tradisjon.

Syv dager å vente

- Allerede i Mosebøkene kan man lese at menneskene hadde problemer med sopp i hus. Regelen var at dersom det ble oppdaget sopp skulle presten kontaktes. Han var datidens abeidstilsyn. Rommet måtte deretter ryddes og soppen vaskes bort. Så ventet man i syv dager for å se om den kom tilbake. Gjorde den det, skulle man fjerne den infiserte steinen eller leiren og kaste den utenfor landsbyen. Kom det ennå et nytt soppangrep etter en ny uke måtte hele huset rives, forteller Sjøvold.

- Det morsomme er at vi også i dag venter cirka en uke på å dyrke sopp. Og det er til ettertanke at man allerede så tidlig var svært påpasselig hvis man oppdaget sopp i en bygning, mener Sjøvold, som ikke er like imponert over hvordan man håndterer slike ting i dag.

Handler om holdninger

Kunnskap, byggeskikk og teknologi har utviklet seg med stormskritt siden Mosebøkene ble skrevet for flere tusen år siden. Likevel ser man mange eksempler på at hus den dag i dag bygges feil. Mange entreprenører er ikke så nøye med at alt må være tørt før vegger og tak lukkes. Og svært mange mennesker bor, jobber eller er på skolen i bygg med dårlig luftkvalitet.

- Det har med holdninger å gjøre. Men det er typisk at de som bestemmer at noe er greit for en skole, ikke hadde tolerert at det var slik hjemme hos dem selv. Byggforvalteren må ta ansvar for dette, sier Sjøvold bestemt.

Ofte kan han se råteskader etter fuktinntrenging over tid når han er på befaring.

- Synlige fukt og råteskader skal ikke forekomme i en bygning. Jeg er overrasket over holdningene til loven på dette området. Fukt i bygninger fører til helseproblemer, derfor skal man lytte til tilbakemeldinger fra brukerne. Men det er ofte motstand mot å fokusere på slike ting, det er liksom ikke så farlig, påpeker han.

Sopp i nesa

Men det er farlig. Flere av soppene som først dukker opp i fuktige hus, trives enda bedre i en menneskekropp.

- Noen av soppene er svært uheldige for mennesker fordi de liker seg best i 37 grader, og det er som kjent kroppstemperatur. Puster man inn sporer fra slike sopper kan det føre til alvorlige helseplager, sier Sjøvold.

Typisk er at sporer fra en svært hissig sopp, som for eksempel Aspergillus fumigatus, fester seg i neseslimhinnen når vi puster inn. Der slår den seg ned og formerer seg. Sporene er så små at de trenger helt ut i de ytterste delene av lungene (alveolene) der de kan forårsake en betennelseslignende tilstand, som er alvorlig og svært vanskelig å bli kvitt.

Effekten av dårlig inneklima

Sjøvold har nylig utviklet en metode sammen med to andre forskere, som gjør at han med 99 prosent sikkerhet kan fortelle om et hus har godt eller dårlig inneklima.

Metoden er basert på en større undersøkelse av inneklimaet i 430 rom fordelt på 118 bygg, hovedsakelig skoler i Nord-Trøndelag. Det ble foretatt målinger og beregninger av faktorer som mengden av støv i lufta, romtemperatur, tilførsel av friskluft, CO2-nivå, gale rengjøringsmetoder, antall bakterier i lufta og soppsporer i lufta. Eksperimentene har gitt forskerne et sett med verdier som indikerer når luftkvaliteten er god, og når den er dårlig.

Resultatene var imidlertid ikke oppløftende. Hele 45 prosent av skolene hadde dårlig inneklima.

Og når hus er syke blir også folk syke. Høye verdier av støv, soppsporer, bakterier og CO2 gjør at mennesker, store som små, trives dårlig.

- Typiske symptomer på dårlig inneklima er tørre slimhinner, irriterte øyne, hud og hals, tung i hodet, hodepine, tørste og konsentrasjonsproblemer, forteller Sjøvold.

Store forskjeller

Da han og teamet ba brukerne av byggene i studien om å angi grad av velvære og sammenholdt disse opplysningene med byggets inneklima, var utslagene store. For eksempel oppga 30 prosent av brukerne i bygg med påvist dårlig inneklima at de hadde hodepine. I bygg med godt inneklima oppga bare 3,5 prosent det samme. 91 prosent av brukerne i gode bygg følte seg i generelt god form, mens bare 62 prosent i dårlige bygg gjorde det samme.

Hvis brukere eller beboere har slike plager er det viktig å undersøke årsaken. Men man kan også forebygge ved å bygge riktig, påpeker Sjøvold.

- Det er svært viktig å unngå sopp- og bakterievekst. En måte å gjøre det på er å sørge for at ikke overflatevann eller grunnvann trenger inn i hus. Vegger og tak må være tette. Fuktig isolasjon er et vanlig problem i dag, fordi man bygger også når det er regn og fuktig vær, påpeker han.

Store konsekvenser

Konsekvensene av våt isolasjon er store. Det kan føre til kaldere hus, fordi isolasjonens luftrom, som holder på varmen, faller sammen. Når innetemperaturen går ned øker strømforbruket, og det blir større risiko for råteskader og soppangrep.

Det fins gode og enkle metoder hvis man ønsker å sjekke om det har vært vannlekkasje eller fuktinntrengning i et hus. Man kan gå inn i veggen med måleinstrumenter, man kan måle fuktigheten i huset - hvis det er høy fuktighet uten at det er mennesker til stede er det noe galt.

- Eller man kan bruke sin egen nese, ofte kjenner man det på lukten hvis det er fuktskader, og med litt trening kan man lett kjenne igjen lukten av soppangrep, sier Sjøvold.

Selv har han ofte opplevd å se synlige råteskader etter fuktinntrengning over tid. Og har man med et soppangrep å gjøre kan konsekvensene bli svært alvorlige for de som holder til i bygget.

Utbedring av hus med dårlig inneklima koster penger.

- Syke mennesker koster enda mer, påpeker Sjøvold.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS