1400-tallets renessansekunstnere dissekerte døde mennesker i hemmelighet for å studere hvordan menneskekroppen var innvendig. I dag kan vi studere detaljerte bilder av kroppens celler.

Men hvor sanne er bildene?

[gallery:1]

På 1960-tallet trollbandt den svenske fotografen Lennart Nilsson verden med sine banebrytende bilder om hvordan det ser ut inni kroppen, blant annet fascinerende bilder av små fostre.

Selv om mange av bildene var av døde fostre og var tatt utenfor mors mage, representerte de et langt steg innen medisinsk bildeteknologi.

Vitenskap og kunst

Siden den gang har bildeteknologien utviklet seg enormt, og i dag kan vi ta detaljbilder av bestanddeler fra kroppens innside. I mange sammenhenger møter vi spektakulære bilder produsert ved hjelp av mikroskoper med kraftig forstørrelseskapasitet og innebygd kamera.

Filmen Det vakre, det sanne og det gode er en kort dokumentar om de kulturelle aspektene ved vitenskapelige bilder.

Både forskerne og kunstnerne er fascinert av slike bilder, og flere av bildene som vises i filmen er hentet fra installasjonen Magic forest av den britiske kunstneren Andrew Carnie.

Installasjonen er basert på mikroskopiske bilder av hjerneceller og framstår som en dyp skog man kan vandre inn i. Se filmen Magic forest her:

Betenkelig vakre

Filmen viser oss bilder av kroppens bittesmå bestanddeler, hvor bildene framstår som vakre kunstverk.

Filmen utfordrer seeren til å tenke over forbindelser mellom bildeproduksjon i vitenskapen og i kulturen forøvrig, og problemstillinger knyttet til dette.

– I tidligere tider var det vakre synonymt med at noe var godt, i dag kan det vakre oppleves som suspekt i vitenskapelig sammenheng, sier Merete Lie som leder forskningsprosjektet «Inside out. New images and imaginations of the body».

Stiller spørsmål

– Filmen inviterer oss til å reflektere over hvordan bildeteknologi har blitt et avgjørende verktøy i biovitenskap og i medisinsk praksis.

– Gjennom å stille spørsmål til vitenskapelige bilders status som objektive vitner fra naturen, utfordrer filmen oss til å vurdere den gjensidige avhengigheten mellom vitenskap og kultur i produksjonen av nye bilder og forestillinger om kroppen, sier Lie.

– Hvordan virker bildene på folk flest? spør Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved NTNU, i en debatt rundt bildene i filmen.

– Folk stoler på bildenes tale, men bidrar denne type bilder til at folk kanskje stoler overdrevent mye på medisinsk kunnskap? Det er muligens en betenkelig side ved dem; det vakre og fullkomne i de medisinske bildene underslår at den medisinske virkeligheten kan være uskjønn, smertefull og ufullkommen, sier han.

Viser ikke hele sannheten

En annen problemstilling knyttet til vitenskapelig bilder, er at de ikke viser hele sannheten. Bildematerialet er påvirket av hva forskeren vil studere. Noen elementer av cellen blir lyssatt, mens andre deler blir liggende i mørke.

Det skjer altså en utvelgelse av hvilket utsnitt av virkeligheten som blir løftet fram. Dessuten presenterer bildene bare et mikroskopisk utsnitt av den komplekse menneskekroppen.

– Det er et tilsynelatende kaos inne i kroppen, men jeg er fascinert den komplekse strukturen, sier senioringeniør Kjartan Wøllo Egeberg. Han arbeider med billeddiagnostikk innen kreftforskning og molekylær medisin.

Se utdrag av filmen Det vakre, det sanne og det gode her:

– Når vi tar bilder av celler og vev fra kroppen må vi forenkle mye, og det gjør at vi mister noe av helheten. For å fortelle historien må vi både forenkle og manipulere. Hva vi ser, avhenger blant annet av hvilke typer lys vi bruker i mikroskopet, sier han.

– Det er miksen av foto direkte observasjon og manipulering som gjør bildene så interessante, understreker Merete Lie.

– For forskeren er bildene sanne, fordi forskeren vet hva hun har gjort med bildet og hvilket utsnitt av virkeligheten det representerer. Vi ønsker å skape en bevisst om hvordan bildene er blitt til, og hvordan de inngår i medisinsk kunnskapsproduksjon, diagnostikk og behandling.