Oftere antibiotika fra travle leger

Antibiotikaresistens er en økende utfordring. Leger med mange pasientkonsultasjoner skriver oftere ut antibiotika enn leger med færre pasienter, og kan dermed bidra til problemet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Akutte luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til at man skriver ut antibiotika. (Foto: Shutterstock)
Akutte luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til at man skriver ut antibiotika. (Foto: Shutterstock)

Det viser en studie som har sett på legers reseptpraksis i forbindelse med luftveisinfeksjoner.

Resept- og pasientinformasjon fra 440 allmennleger er samlet inn, og deretter er legene delt opp i fem grupper etter hvor mange konsultasjoner de hadde i løpet av ett år (2005).

– Vi ser at legene i gruppen med mest pasientbesøk, hadde 1,6 ganger høyere odds for å skrive ut antibiotika sammenlignet med legene i gruppen med færrest pasientbesøk, forteller Svein Gjelstad.

Han er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, og arbeidet hans er en del av prosjektet «Kollegabasert terapiveiledning» som er finansiert av Forskningsrådets program for klinisk forskning.

– Målet med prosjektet er å forbedre allmennlegers forskrivningspraksis av legemidler, forteller professor Jørund Straand som er leder for prosjektet.

Mister effekten

Bakgrunnen for at forskerne har valgt å ta for seg antibiotika, er at resistens er et økende globalt problem.

Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Men feil og overdreven bruk kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

–  Antibiotikabruken har økt med 50 prosent i Norge i perioden 1974-2007. Likevel er vi godt stilt her sammenlignet med de fleste andre europeiske land, men det er viktig å være føre var, mener Gjelstad.

Bruker sterkere antibiotika

De første resultatene fra forskningen til Gjelstad viser ikke bare at en travel legehverdag kan føre til økt bruk av antibiotika.

Legene som ofte skriver ut antibiotika, skriver også oftere ut mer bredspektret antibiotika, det vil si at den virker på flere bakterietyper enn det penicillin-V gjør.

Penicillin-V er den mest smalspektrede antibiotikatypen og er i Norge førstevalget ved de fleste akutte luftveisinfeksjoner.

– Legene i gruppen med høyest antibiotikaforskrivning har nesten tre ganger så høyt forbruk av andre typer antibiotika enn penicillin-V som legene med lavest forskrivning.

– Det er større risiko for at bakteriene endrer seg og blir resistente ved bruk av bredspektret antibiotika, påpeker Gjelstad.

Vanskelige dilemmaer

Gjelstad har tidligere 20 års erfaring som allmennlege, og har selv opplevd hvor vanskelig det kan være å vite når man skal bruke antibiotika og når man bør unngå det. 

– Man kommer oppi en del situasjoner hvor man tenker at det egentlig er å ta for hardt i å gi pasienten antibiotika. Men samtidig kan pasienten ha gode argumenter for å bli raskt frisk eller bli kvitt en smertefull tilstand, forteller Gjelstad.

Han mener resultatene i studien antyder at disse dilemmaene kan være ekstra vanskelige for travle leger. De har ofte mindre tid til å diskutere alternative tiltak med pasienten, eller å forklare at sykdommen som regel går over i løpet av noen dager og at det derfor kan være lurt å vente med antibiotika.

– I tillegg kan det være fristende å skrive ut bredspektret antibiotika for å være på den sikre siden. Det er ofte vanskelig å diagnostisere helt sikkert hva som er årsaken til en infeksjon, og kanskje enda vanskeligere hvis man har lite tid til hver pasient, sier Gjelstad.

Tester ut tiltak

Det er viktig å være føre var, mener Svein Gjelstad. (Foto: Øivind Larsen, UiO)
Det er viktig å være føre var, mener Svein Gjelstad. (Foto: Øivind Larsen, UiO)

Resultatene om reseptpraksisen er første del av studien. I den andre delen har forskerne satt i verk en såkalt intervensjon, det vil si tiltak, for å se om det er mulig å bedre antibiotikapraksisen.

De 440 legene deltok i etterutdanningsgrupper hvor de ble tilfeldig fordelt til å delta på ett av to kurs. Det ene kurset handlet om antibiotika, det andre om et annet tema innen legemidler og eldre.

Dermed kan forskerne sammenligne effekten hos gruppen som lærte om forskrivning av antibiotika, med gruppen som ikke hadde dette temaet. 

Antibiotikagruppen fikk informasjon om forskningsresultater og anbefalinger i aktuelle retningslinjer. Legene fikk også tilbakemelding på egen forskrivningspraksis.

– Det er foreløpig for tidlig å gå inn på detaljer, men vi ser tydelige effekter fra intervensjonen. Funnene fra første del av studien antyder at travelhet også kan være viktig å ta tak i for å redusere antibiotikabruken, for eksempel gjennom å forbedre legers arbeidssituasjon, sier Gjelstad.

– Internasjonalt kunne det være spennende å undersøke nærmere om ulik grad av travelhet blant allmennleger i forskjellige land kan forklare noen av de store forskjellene vi i dag har i antibiotikabruk, mener Straand.

Lenke:

Forskningsrådets program Klinisk forskning 

Powered by Labrador CMS