Phoenix klar for landing på Mars

Det hersker enorm spenning rundt landingen til romsonden Phoenix Mars Lander. Går det bra natt til mandag, begynner jakten etter is, vann og liv.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Phoenix Mars Lander inntar snart vår røde naboplanet. Under den siste delen av landingen, vil Phoenix bruke tolv små rakettmotorer til å lande mykt. (Illustrasjon: NASA/JPL/C. Waste)
Phoenix Mars Lander inntar snart vår røde naboplanet. Under den siste delen av landingen, vil Phoenix bruke tolv små rakettmotorer til å lande mykt. (Illustrasjon: NASA/JPL/C. Waste)

- NASAs nye marssonde skal ta prøver av jordsmonnet for å undersøke om det finnes vannis og spor av mikrobielt liv i arktis på den røde planeten, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.

Tidlig i sin historie hadde Mars mye vann. Men vannet forsvant. Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor dette skjedde og hvor vannet tok veien. Phoenix Mars Lander skal prøve å løse noe av mysteriet.

Landingsstedet ligger på 68 grader nord, på slettelandet som kalles Vastitas Borealis. Her har tidligere undersøkelser fra en orbitalsonde vist at det kan være vann i form av is like under overflaten.

- Til å utføre oppgavene har Phoenix med seg syv ulike instrumenter og et graveredskap som kan nå en halv meter ned i bakken, sier Tandberg.

Krevende landing

Men før marssonden kan ta fatt på arbeidet må den gjennom en krevende landing.

Før sonden når Mars’ atmosfære, kvitter den seg med overfartsseksjonen som blant annet har levert strøm under turen fra jorda. Så snur sonden seg slik at varmeskjoldet peker nedover.

Landingsstedet mye lenger nord enn de som har blitt brukt for andre marssonder. Nær nordpolen er det størst sjanse for å finne vannis like under overflaten. Der er det også mye dagslys i løpet av Mars-sommeren. (Illustrasjon: NASA)
Landingsstedet mye lenger nord enn de som har blitt brukt for andre marssonder. Nær nordpolen er det størst sjanse for å finne vannis like under overflaten. Der er det også mye dagslys i løpet av Mars-sommeren. (Illustrasjon: NASA)

- Når sonden kommer inn i atmosfæren vil den ha en fart på mer enn 20 000 kilometer i timen, sier Tandberg. I noen intense minutter vil marssonden være omgitt av het plasma.

Når Phoenix har kommet godt inn i atmosfæren, vil den sette ut en fallskjerm. Varmeskjoldet vil falle av og landingsstellet foldes ut.

Rakettmotorer

Etter landingen vil Phoenix Mars Lander slå ut de sirkelformete solcellepanelene og ta bilder av seg selv. Slik kan kontrollsenteret se at alt er i orden. Illustrasjon: (NASA/JPL/UA/Lockheed Martin)
Etter landingen vil Phoenix Mars Lander slå ut de sirkelformete solcellepanelene og ta bilder av seg selv. Slik kan kontrollsenteret se at alt er i orden. Illustrasjon: (NASA/JPL/UA/Lockheed Martin)

Få sekunder senere vil Phoenix fyre opp de tolv små rakettmotorene sine. Disse skal bremse landingen slik at marssonden lander mykt.

Landing ved hjelp av raketter har blitt gjennomført tidligere på Mars. Metoden gjør at man kan få med mer nyttelast.

Marssonden vil lande med en fart på rundt 8 kilometer i timen.

- Under hele landingen må fartøyet unngå skarpe tverrvinder, sier Tandberg.

Ved selve landingen må Phoenix unngå å treffe steiner som er store nok til at sonden kan velte eller bli skadet på annet vis.

NASA har på forhånd fotografert landingsstedet nøye. Området skal ha få store steiner.

Vanskelig og risikabelt

Å lande et fartøy på Mars er både vanskelig og risikabelt.

- Så langt har bare fem av de tretten sondene som har blitt sendt til Mars overlevd landingen, sier Tandberg.

Her opererer man nemlig med svært lange avstander, store hastigheter, og små marginer for feil.

Is på bunnen av et krater i Vastitas Borealis på Mars. Bildet er tatt fra rommet av den europeiske marssonden Mars Express. (Foto: ESA/DLR/FU Berlin)
Is på bunnen av et krater i Vastitas Borealis på Mars. Bildet er tatt fra rommet av den europeiske marssonden Mars Express. (Foto: ESA/DLR/FU Berlin)

Men viten om vannets forsvinning på Mars, og annen kunnskap om vår røde naboplanet, er for viktig til ikke å prøve å lande flere sonder.

I tillegg er muligheten for et langt og suksessrikt liv stor for de fartøyene som overlever landingen.

Phoenix har en forventet levetid på 90 dager. Det samme hadde roverne Spirit og Opportunity. De har nå arbeidet på Mars i mer enn fire år.

- Omkring klokken 01.53 natt til mandag 26. mai 2008 får vi vite om landingen på krigsgudens planet har vært vellykket eller ikke, avslutter Tandberg.

Lenker:

Du kan lese mer om Phoenix Mars Landers oppgaver hos Norsk Romsenter: Phoenix har målet i sikte, Skal grave i jorda på Mars

Du kan se animasjoner av hvordan landingen vil foregå hos NASA
 

Powered by Labrador CMS